Vi er altfor mange

Overbefolkning truer både vår sivilisasjon og svært mye av naturen omkring oss, men nesten ingen vil diskutere det, skriver kronikkforfatteren.

OVERBEFOLKNING: Mennesker er uoppdragne egoister, vi forurenser og ødelegger i stor stil, skriver Harald Kryvi. Vi ser at vi ødelegger naturen, men sier det er nødvendig, for hensynet til mennesker må gå foran alt annet her på Jorden. ARKIVFOTO: OLIVARES NAVARRO, AP

Prof. Harald Kryvi

Antagelig er det for dystert for folk flest, og politikere (ikke minst i FN) vegrer seg mot å kritisere folks kultur eller vaner, – og så godt som ingen våger å si noe negativt om religiøse forestillinger.

Harald Kryvi, professor i zoologi, UiB

Dette er synd, for overbefolkning er den direkte eller indirekte årsak til en rekke regionale konflikter, fattigdom, sult, underernæring, totalt uverdige liv og ikke minst alle våre miljøproblemer – det såkalte klimaproblemet inkludert. Overbefolkning er også årsak til de storstilte og grove naturødeleggelsene – særlig utryddelse av arter – som foregår på Jorden i dag.

76 millioner flere

Tallene er viktig å merke seg: Vi steller oss nå slik at befolkningen øker med ca. 220.000 mennesker pr./pr. døgn – netto. Det vil si at vi blir 76 millioner flere pr./pr. år, og vi har på 85 år øket fra 2 milliarder til 7 milliarder mennesker. Hele 37 % av alle mennesker bor nå i Kina og India.

Kina har tatt grep for å hanskes med problemet, mens India har økt fra 360 millioner til 1,2 milliarder på de siste 50 år. Afrika har på samme tid øket fra 220 millioner til over 1 milliard. I Afrika sør for Sahara får nå hver kvinne i gjennomsnitt 5.7 barn.

Finnes det en plan?

Man kan med full rett spørre om det finnes en plan for dette. Er det meningen at alle skal ha eget hus, jobb, transport, nok mat og rent vann hver dag? Spørsmålet må stilles både til den enkelte familiefar og til ledelsen i de enkelte nasjoner: Hva er planen? Eller er det slik at folk flest bare har gitt opp å bry seg?

Faktisk bør man bry seg veldig, for effektene av befolkningspresset er meget store og viktige. De kan sees på i to deler: Det er på naturen (miljøet), og det for menneskeheten selv.

verdens befolkning kronikk.pdf

Naturen tåler det ikkeFor naturen har befolkningsøkningen de siste hundrede året vært den rene katastrofen. Vi forurenser og ødelegger i stor stil. Regnskog brennes og dyrkes opp i stadig økende tempo, særlig i Sørøst Asia og i Sør-Amerika. Våtmarker dreneres for oppdyrking, og behovet for ferskvann fører til at elvevann redistribueres, og grunnvann pumpes opp fra stadig større dyp.

Dette siste fører uunngåelig til tørkeproblemer – før eller senere. Særlig i Midtøsten og India-Pakistan er dette uttalt, men også sentrale deler av USA har jordbruk som lever på lånt tid. I alle verdenshav – og mange ferskvannsområder – drives et utstrakt overfiske, dvs. det tas ut mer enn naturlig tilvekst pr. år.

Menneskets krav viktigst

Det blir som en reprise på et av de mørkeste kapitler i norsk forvaltningshistorie, nemlig hvalfangsten. Da gjaldt det om å stå på til den siste hvalen var tatt – og det med full velsignelse fra myndighetene.

Den moralske begrunnelsen for denne rovdriften er at man sier at alt som gavner menneskene er akseptabelt, fordi Jorden er en gratis gave til oss, og vi har krav på å bli mett og utørst osv. hver dag – koste hva det koste vil for naturen. Så vi ser at vi ødelegger naturen, men sier det er nødvendig, for hensynet til mennesker må gå foran alt annet her på Jorden.

En viktig effekt av overbefolkning er at den generelle temperaturen øker noe. Dette måles og dokumenteres nå meget nøye. Det mange (forskerne inkludert) glemmer er at slik variasjon har skjedd utallige ganger tidligere – av naturlige årsaker, og at det affiserer verken dyr eller planteliv i særlig grad. Det er ikke særlig lenge siden alle isbreer i Norge var nedsmeltet, og Hardangervidda var skogkledd, og det var jo som bekjent ingen katastrofetid.

Lever uverdig i slumstrøk

Hva så med forholdene for menneskeheten? Som alle vet, nå går det meget dårlig for svært mange. Mer enn 1 milliard mennesker sulter direkte hver dag. Det avspeiles av at omkring 1,1 milliarder mennesker nå lever for 1 dollar pr./pr. dag, og 2,7 milliarder lever for 2 dollar pr./pr. dag. Av alle byboere i dag, lever ca. 40 % i rene slumstrøk. Alle som kjenner noe til dette, vet at det er uverdige liv, med høy kriminalitet pga. oppløsning av familiebånd, med dårlig vannforsyning, dårlige sanitærforhold, matmangel og lite orden på utdannelse.

Bare i India anslås nå at 40 % av alle barn er direkte underernært, det er nylig omtalt av myndighetene som en skam for nasjonen.

Sult

Et interessant eksempel er Etiopia: Her var det ca. 32 millioner innbyggere i 1960, og på 80-tallet var det kommet opp i 50 millioner, og de fikk en betydelig sultkatastrofe: De hadde ikke mat nok til alle. Det var da Band Aid ble organisert, som ga midlertidig hjelp. Pr. i dag har Etiopia ca. 93 millioner innbyggere, og har, som man kunne vente, igjen store sultproblemer.

De store taperne under disse forholdene er selvsagt kvinnene, som er rettighetsløse ofre for den brutale kultur av mannsegoisme som hersker i mange land, og som ofte er godt støttet av religiøse fordommer.

Vår brutale egoisme

Den underliggende årsak til all denne elendigheten er kombinasjon av biologi og brutal egoisme. Biologien er alle arters iboende formeringstrang: det produseres alltid langt mer avkom enn det der er kapasitet til å vokse opp. Vi vet sikkert alle hvor sterk denne driften er. Den grove egoismen er at vi mennesker forlanger at alle skal få så mye avkom de ønsker, og at naturen (miljøet) må tilpasse seg alle de krav dette fører til – fordi, som man sier, det har vi rett til og krav på fordi vi er mennesker. Slik sett oppfører vi oss som svært uoppdragne egoister.

De kommende generasjoner kommer nok med rette til å spørre hva i all verden vi tenkte på, med den befolkningspolitikken som råder nå.

Ingen vil diskutere

Noe av det verste med dagens situasjon er at nesten ingen vil diskutere den. Forleden kunne man f.eks. lese i avisen en lengre artikkel om klimaets negative effekter i Bangladesh, men det var ikke nevnt et ord om at befolkningen har økt fra 44 millioner til 170 millioner på 60 år! Kanskje de selv er litt skyldig i sine problemer?

Men BT er i godt selskap; i de to siste kommunikeer, fra FNs klimakonferanser i København og i Cancun, Mexico, er overbefolkning ikke nevnt med ett eneste ord som årsak til klimaforandringene! Det er ganske utrolig. Våre lokale klimaforskere – og de er ganske mange – er heller ikke mye bedre. Men kanskje det ikke er så lurt å bekjentgjøre at man faktisk kjenner den underliggende årsak til at temperaturen stiger. Klimaforskning blir da ikke fullt så interessant lenger.

Vi ødelegger naturen

Det som trengs, er realistisk beskrivelse av problemene, og realistisk diskusjon om hva som bør gjøres. Slik vi holder på nå, ødelegger vi naturen i et tempo verden aldri har sett før, det er ytterst klanderverdig i seg selv og i tillegg eroderer det grunnlaget for de kommende generasjoners eksistens.

Etter mitt syn blekner alle andre verdensproblemer fullstendig i forhold til dette. Som det har vært sagt, der er ingen miljøproblemer som ikke har sammenheng med overbefolkning, og derfor ingen som ikke blir lettere å løse om man tar fatt i befolkningsproblemet. Det som trengs er prevensjon, og atter prevensjon.

Katastrofe

Vi må sette dette på dagsordenen, vi må våge å kalle en spade for en spade, vi må våge å kritisere religioner, vi må våge å kritisere unnfallenhet og vi må våge å kritisere grov mannsegoisme. Tør vi ikke det, kommer det helt sikker til å gå meget ille for svært mange mennesker. Og for naturen blir det den rene katastrofen, det er det verste.