Brev til en drapsmann

Du har tapt, Anders Behring Breivik.

HER SKYTER HAN: Her går terroristen rundt og skyter sine ofre på Utøya. Siktede Anders Behring Breivik har tilstått de groteske handlingene. SCANPIX

Lasse Elvemo

Det er nå noen dager siden du utførte din makabre plan. Sjokket og grusomheten i handlingene har berørt en hel nasjon og verden. Jeg har vært plassert langt unna hendelsene, trygt og godt i mitt eget hjem sammen med min familie. Likevel har jeg grått og mistet nattesøvn av tanken på det forferdelige.

Det var kanskje målet ditt? Gjøre noe som ikke kan gå ubemerket forbi, for å skaffe ditt ego litt etterlengtet oppmerksomhet for noen nedtegnede ideer om hvordan et samfunn skal se ut? Kanskje vil til og med du med tiden se at du gikk for langt i forsøket på å bli hørt?

For å forsøke å forstå ha r også jeg lest litt av dine meninger, med blandede følelser av å gi deg din etterlengtede oppmerksomhet. Du snakker nedlatende om det du kaller hat ideologier. Samtidig har du ikke selvinnsikt nok til å se at dine egne ideer, om enn pakket inn noe annerledes, er næret av det samme hatet, den samme fremmedfrykten og grunnleggende usikkerheten som disse ideologiene alltid er tuftet på. Et hat som tydeligvis er sterkt nok til at du er villig til å massakrere uskyldige ungdommer.

Les også

[No available link text][No available link text]

Hva har du utrettet da? Du har spredd sorg og lidelse. Det er så lett å ødelegge. Du har knust og ødelagt. Ditt manifest er noe alle har hørt om nå, de fleste av oss trenger neppe lese det for å forstå innholdet. Kanskje har du et skarpt sinn som har pakket inn ordene i fine termer, men vi lar oss ikke lure. Verdiene som ligger til grunn er frykt og hat, spiren til den ødeleggelsen du har prestert. Det motsatte av det vi ønsker å bygge samfunnet vårt på. Det er fristende å bruke ord som monster for å beskrive deg, du har vist ondskap i handlinger langt ut over det mange av oss kan fatte, langt mindre forstå. Med i sorgen er det for mange et sinne mot deg, og heldigvis lever vi i et samfunn som beskytter deg mot de som måtte nære et ønske om gjengjeld. Dette sier meg også at det bor sinne, ondskap og hat i oss alle. I møtet med erkjennelsen av dine ugjerninger kommer dette frem.

Men så er det også noe med det, at det er i mørket at lyset vises best, det er i møtet med kulden at varmen blir mer tydelig. Samfunnet vårt inneholder mange aspekter mellom sort og hvitt, du gjorde dine valg drevet av hat og sinne.

I møtet med dine handlinger kommer noe av dette frem. Jeg skulle ønske at din rettshøring gikk for åpne dører, og at det samtidig ikke var noen som møtte. Virkeligheten er at det i tillegg til presse møter enkelte som vil lynsje deg, forståelig nok. Bortsett fra noen få, ser vi nå at i all hovedsak velger et helt folk annerledes enn deg. Og om ditt manifest skulle få noen lyttere, som søker næring til sitt sinne og hat, så vil dine ord for de aller fleste av oss bety et valg av det motsatte. Dine ugjerninger brukes nå på en svært varm og konstruktiv måte, ofrene er en sterk påminnelse på verdien av fred, frihet og de verdier vi har basert vårt samfunn på. På den måten har de ikke dødd forgjeves.

La de som døde fortelle alle andre som måtte tro at slike handlinger fører noen vei; de døde slik at de som ble igjen kan vise nøyaktig det motsatte av det du ønsket å få til gjennom vold og terror: En sterkere tro på mennesket, på hverandre, på samhold, på likeverd. Så derfor vil jeg si til deg gjerningsmann, dette som skulle være din start på veien til å formidle et budskap. Du tapte. Hva du enn måtte fortelle deg selv for å rettferdiggjøre dine handlinger er likegyldig, vi som folk har nå vist oss selv at du tok feil. Du utrettet mye med dine handlinger, men du ender opp med ikke å utrette noe av det du ønsker. Vi skal vise deg, og alle andre som måtte sympatisere med dine verdier, at du taper på alle måter, på alle punkter.

For mye godt er sagt; det skal ikke knekke oss , vi skal stå sterkere sammen, også på tvers av kulturer. Jeg opplevde dette i praksis, i Bergen sentrum, langt fra begivenhetenes sentrum. Jeg møter blikket til en tilfeldig forbipasserende mann, tydeligvis muslimsk, noe jeg bl.a kunne se av hans kones hodeplagg. Han ser meg i øynene, nikker og rekker frem hånden.

Kondolerer sier han, jeg nikker og sier takk det samme. To tilfeldig forbipasserende mennesker som i handling utviser nøyaktig det motsatte av hva du forsøker å proklamere gjennom dine forskrudde ideer. For meg var dette ene øyeblikket en god bekreftelse på at du, i det minste i øynene til to tilfeldige mennesker i Bergen sentrum, har tapt.

Mange mennesker er villige til å kjempe og dø for det gode, dø for en sak. I møtet med deg på Utøya viste mange ungdommer denne villigheten. De du henrettet, de døde på frihetens, åpenhetens og demokratiets alter. Våre samfunns verdiers alter var i Oslo og Utøya den 22. juli. Det var vi som folk som bestemte dette, gjennom våre handlinger i tiden etter dine ugjerninger.

Det var ikke du som gjerningsmann som bestemte dette, du forsøkte å skape oppmerksomhet til det motsatte. Vi skal ikke bygge murer eller ta til våpen. Vi skal ikke la oss forlokke av dine kløyvde ord næret av hat og frykt. Freden og friheten er iboende skjør det vil den alltid være, men samtidig kan den være urokkelig sterk, for den finnes ikke andre steder enn inni oss. Du sier noe om at en mann med tro, kan utrette mer enn hundre tusen uten. Jeg ser at en mann med hat tydeligvis kan forårsake mye sorg og smerte i et åpent samfunn. Du har samtidig fått et helt folk til å stå frem og vise hvilke verdier vi tror på. I møtet med ondskapen, i møtet med deg, dine verdier og dine handlinger, velger vi ikke å følge deg, vi velger omsorgen, omtanken og nestekjærligheten.

Selv har jeg tidligere kjent det utfordrende å finne hvilke verdier jeg som nordmann skulle identifisere meg med, hva betyr det at jeg er norsk har jeg spurt meg selv. Jeg har gjennom de siste dagene fått sett verdier i ord og handling som jeg vil stå inne for. En klarere erkjennelse av hvem vi er, fra flere av oss, er et godt utgangspunkt for videre utvikling. Jeg tror det spesielt gjelder i det politisk tempererte området som omhandler det multikulturelle. Jeg tror at hvis vi er sikrere på hvem vi er, så har vi ikke så mye å frykte fra andre. Hvis det er sant, har dine handlinger virket mot din hensikt. En faktor X du ikke hadde regnet med er den som har slått til.

Vi fikk valget, og vi viste hva som bor i oss . Hvilken bedre måte å si dette på, enn ordene til den overlevende jentas utsagn, som er sitert av bl.a Statsministeren i ettertid; hvis én mann kan hate så mye, tenk så mye kjærlighet vi kan vise sammen.