Flere fødsler hos MS-kvinner

De siste 30 årene er antallet fødsler hos kvinner i Norge med multippel sklerose (MS) økt 8 ganger, og 37 barn fødes nå årlig. Hvordan påvirker MS hos mor svangerskap, selve fødselsforløpet og den nyfødte?

Publisert Publisert

Julie Dahl, cand.med., er spesialist i nevrologi og stipendiat ved Nevroklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Hun holder på med et doktorgradsprosjekt, og bruker epidemiologiske data fra Medisinsk fødselsregister og Nasjonalt MS-register for å belyse ulike områder innen temaet svangerskap, fødsel og multippel sklerose.

MS er en immunsykdom som affiserer sentralnervesystemet. Sykdommen rammer 1 av 1000 i den vestlige verden, og gjennomsnittlig debutalder er 30 år. Cirka 6000 mennesker har sykdommen i Norge, og 2/3 av disse er kvinner. Sykdommen er en av de vanligste årsakene til uførhet blant unge mennesker og er karakterisert ved gjentatte attakker med funksjonssvikt fra nervesystemet som går helt eller delvis tilbake. Attakkene kan ramme alle mulige funksjoner; vanligst er synet, hudfølelse, muskelkraft, blære/tarm og kognitive funksjoner (hukommelse). Over tid er det en tendens til økende funksjonssvikt hos de fleste med sykdommen, og 15 år etter debut trenger ca. 50 % et ganghjelpemiddel. Men, det er store individuelle forskjeller. Man kjenner ikke årsaken til sykdommen, men man regner med at en uheldig kombinasjon av flere gener kan gjøre et menneske mer sårbar for ulike miljøpåvirkninger som igjen øker risikoen for utvikling av MS.

Sykdommen rammer kvinner i fruktbar alder. Kvinner med MS ble frarådet svangerskap og tidvis også rådet til provosert abort helt frem til tidlig på 1980-tallet. Dette var sannsynligvis basert på enkelte rapporter om at det oppsto MS symptomer hos kvinner med MS under graviditet eller like etter fødsel. I løpet av de siste tiårene er det imidlertid kommet rapporter som beskriver redusert sykdomsaktivitet under graviditet. Dette, sammen med bedre tilbud generelt innen medisinsk behandling og oppfølging er nok hovedårsak til at frekvensen av graviditeter er økt hos kvinner med MS. I Medisinsk fødselsregister ser vi en 8 ganger økning av antall MS kvinner som føder barn fra 1970-tallet og frem til i dag. Dette har igjen resultert i et økende behov for informasjon til helsepersonell. MS kvinner ønsker å vite hvilken risiko det innebærer for barnet og hvilken risiko de selv løper ved å gjennomgå svangerskap og fødsel.

Effekt av graviditet og fødsel på MS er studert i mange land. Studier viser at jo lenger ut i svangerskapet dess mer synker frekvensen av attakker, og risikoen er derfor lavest i de siste 3 månedene før fødsel. På den annen side er det noe økt frekvens av attakker de første tre månedene etter fødsel. Studier viser likevel at 70 % av kvinnene ikke opplever noe attakk i denne første perioden. Man har holdepunkter for at kvinner med den største sykdomsaktiviteten året før svangerskapet startet vil være den gruppen med høyest risiko for attakk i de først tre måneder etter fødselen. Medikamenter som bremser MS sykdomsutviklingen vil ut fra kvinnens situasjon være ønskelig å starte igjen med så snart som overhodet mulig, men dette må avveies i forhold til fordelen den nyfødte har av å bli ammet. Studier hvor man har gitt antistoffer mot MS relaterte antistoffer intravenøst de første 6 måneder etter fødselen for å hemme MS sykdomsaktivitet har vært lovende. Også andre medikamenter kan være aktuelt å gi som beskyttelse i denne første perioden etter fødsel. Det er ingen endring av permanent funksjonssvikt om kvinnen har gjennomgått flere fødsler eller ingen. På den annen side vil en del kvinner med MS oppleve forverring av plager de allerede har (blære-/tarm forstyrrelser, urinveisinfeksjon, balanse og førlighet) i svangerskapet.

Svangerskapskomplikasjoner er ikke økt hos MS kvinner, med unntak av økt frekvens av urinveisinfeksjon i svangerskapet. Data fra Medisinsk fødselsregister på 649 fødsler årene 1967 til 2002 viser at planlagt keisersnitt er hyppigere hos kvinner med MS enn generelt hos de fødende, og på tross av dette er frekvensen av tangforløsning høyere. Muligheten til å finne forskjell i keisersnitt frekvens i et norsk materiale er nok større på grunn av den restriktive holdningen generelt ved norske fødeklinikker. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at keisersnitt i befolkningen generelt har økt fra 2 % på slutten av 1960-tallet til rundt 15 % de siste par årene, og fremdeles har vi ikke nådd igjen land som Storbritannia (22 % i 2000). MS relatert utmattelse, lammelser og andre MS relaterte plager kan være årsaker til at bestemmelsen om keisersnitt blir tatt i løpet av svangerskapet.

MS-kvinnene i vårt materiale fra Medisinsk fødselsregister fikk oftere medikamentell igangsetting av fødselen og hadde oftere forlenget utdrivningstid. Man kan tenke seg flere årsaker til det affiserte fødselsforløpet, og forstyrrelser av bekkenorganers funksjon og utmattelse relatert til MS er mest sannsynlig. Nedsatt følelse eller lammelse av støttemuskulatur som brukes aktivt av kvinnen underfødselen, kan hemme fødselsprosessen. De nyfødte barna av MS mødrene er ikke hyppigere misdannet eller dødfødte. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser imidlertid at barn av MS mødre i gjennomsnitt har lavere fødselsvekt og lengde. Men fødselsvekten i MS gruppen er ikke så redusert som hos barn av kvinner som har røykt i svangerskapet (197gram).

Medikamenter som spesifikt påvirker MS-sykdomsaktiviteten er ikke anbefalt å bruke i svangerskapet, og kvinnen slutter vanligvis med disse medikamentene 3 måneder før de prøver å bli gravide. En del vil slutte som snarest når de oppdager at de er gravide.

Epidural under fødselen påvirker ikke sykdomsaktiviteten rett etter fødselen. Enkeltrapporter på spinalbedøvelse og påfølgende attakk fra områder i ryggmargen hos MS kvinner har gjort at man er mer tilbakeholder, men dette er ikke helt klarlagt.

Studer viser at amming ikke påvirker frekvensen av attakker hos MS-kvinnen. Det er derfor vanlig at kvinner med MS ammer, med mindre de trenger medikamenter på grunn av sin sykdom. Her blir det en avveining av nytten barnet har av brystmelken versus mors behov for medikamentell behandling på grunn av sin sykdom.

Det er flere problemer relatert til MS som er viktig å vurdere nøye ved barneønske for en familie hvor mor har MS. Hvilket praktisk hjelpetilbud har kvinnen, det være seg fra partner eller andre? En studie har vist at 30 % av mødre med MS ble vurdert som forhindret fra å gi den nyfødte adekvat pleie på grunn av sin sykdom. Utmattelsen kan være svært uttalt, og gjøre hjelpebehovet større både i ammeperioden og etterpå (hushjelp, morsmelkerstatning, separate soverom foreldre — barn). Det er derfor svært viktig at familien hvor en av partene har MS får oppfølging slik at hjelpetiltak kan settes inn tidlig.

MS-sykdommen påvirkes ikke av om kvinnen gjennomgår svangerskap og fødsel. Våre data fra Medisinsk fødselsregister viser imidlertid at en noe økt hyppighet av planlagt keisersnitt kan forsvares, og at symptomer kvinnen har som kan bli problematiske under fødselen må tas hensyn til allerede under svangerskapet når man planlegger fødselen hos den enkelte.

MS OG GRAVIDITET: Det foreligger ikke bevis for at MS sykdommen utgjør noen fare forsvangerskapet, fødselen og barnet. ARKIV: JAN M.LILLEBØ

Publisert
BT anbefaler

Etter ni år helt uten venner, tok Steinar grep. Hans metode for å få nye kamerater er blitt kopiert av mange.

Steinar Halleland (52) har endelig den trygge vennegjengen han drømte om. Emina og Younes håper å finne det samme.

Sakene flest leser nå

  1. Dordi likte ikke det hun fikk høre på butikken

  2. Ingebrigtsen kunne glise for Branns sjeldne bragd

  3. Her er dommen etter Branns festkamp

  4. Halvparten av covid-19-pasienter sliter med pusten tre måneder etter

  5. FHI anbefaler at flere land blir røde

  6. Vurderer anbefaling om munnbind på buss og bane