Ytringsfriheten etterpå

Den politiske debatten videre må ikke få lov til igjen å falle tilbake til bruk av løgnaktige og suggestive påstander og utsagn for å bli slagferdige. Ikke fra noe hold.

Publisert: Publisert:

HÅP: Det store håpet er at vi nå har fått en ny innsikt, at vi har lært noe, og sammen kan skape et sunnere fokus og samfunn, med forståelse av at kjærlighet og samhold er det viktigste, skriver artikkelforfatteren. Foto: GORM K GAARE

  • Billedkunstner
  • Jon Erik Wilgohs

I kjølvannet av de umenneskelige ugjerningene og ufatteligetragediene i Oslo og på Utøya kommer det nå frem en debatt om ytringsfrihet ogbegrensninger av sosiale medier. Det er en komplisert debatt som det er viktigå ta.

I kortversjon blir det hevdet at full frihet her ernødvendig og "positiv" som en ventil for ytterliggående stemmer og atdet samtidig gir myndighetene og politiet mulighet til å ha en oversikt overdisse miljøene i allment tilgjengelige kanaler. Og at det handler om et viktigprinsipp.

Varsku

Men det er vektige grunner til å rope et stort varsku. Desom fulgte med i opptakten til myrderiene og volden i Rwanda og tidligereJugoslavia vil huske den verbale retorikken som ledet opp til at så mangemennesker deltok og var aktive i grusomhetene. Ord om "de andre" somverdiløse kakerlakker, misbruk av historie, religion og rase for å oppildne hatog motsetninger fikk stå uimotsagt og selvforsterkende.

At store deler av dentyske befolkning kunne støtte opp om nasjonalsosialistene før og under annenverdenskrig hadde også med det talte ord, massemønstringer og ensrettetordpropaganda å gjøre. En massesuggesjon hvor ordet representerte en farlig ogvirkningsfull kraft.

Mange av oss er opptatt av hvordan pressen og det frie ordhar dårlige kår i ulike strenge diktatur rundt i verden. Det skapervirkelighetsfjerne holdninger hos mennesker som ikke får tilstrekkelig ogmangefasettert informasjon. Villfarelsene over fakta er dessverre også utbredti deler av vår vestlige verden.

Når media i vesentlig grad er styrt ut frakommersielle hensyn og også myndighetene har en politisk agenda som formernyheter og informasjon, sier det seg selv at virkelighetsbildet kan blilidende.

Når bevegelser og holdninger hos folk i enkelte allierte vestlige lander vanskelig for oss å forstå, henger det gjerne sammen med en annerledeskultur, men også at den verbale informasjonen folk der blir fôret med erforskjellig fra vår.

Språklig edruelighet

Det er gjerne slik at ting bygger på hverandre. En tillaterseg å være litt skarpere i kantene, dette gjentas, og blir så forsterket iønsket om å bli hørt og sett. Grums selger! F.eks. er en partileders utsagn omat alle terrorister er muslimer et eksempel på en klar løgn, fremsatt bevisstog kalkulerende av et menneske som nok vet bedre om historiske fakta.

Meneffekten er en legitimering av ytterliggående holdninger som hakk for hakkslippes løs. I yttringfrihetens navn er det blitt legitimt å spre verbal gift ivårt fellesrom. Uttalelsene i kronikken "Drøm fra Disneyland" harogså fått nytt lys på seg etter 22.7. Den politiske debatten videre må ikke fålov til igjen å falle tilbake til bruk av løgnaktige og suggestive påstander ogutsagn for å bli slagferdige.

'Ikke fra noe hold. Alle partiene må gå i segselv, lære noe av den uken vi har vært sammen i sorg og se til en språkligedruelighet.

Når vi i Norge ønsker å avvenne befolkningen med skadeligtobakksrøkning, gjemmer vi unna reklame, varer og tilgjengelighet. Vårtpopulærkulturelle konsum av steroide, oppsvulmede og banale mannebeist somskyter på alt som lever og rører på seg, og liksom alene skal redde verden, påspill og film, er ingen gunstig mentalbagasje å ta med seg.

Jeg håper nå atdette mister sin tiltrekningskraft og ikke vil være hyllevare i de tusenbutikker. Og at pressen nå toner ned massemorderen og hans manifest slik at detikke blir til pervers "underholdning".

Urenset kloakk

Ordet kan være et farlig våpen som kan lede til vold.Einstøinger som massemorderen fra 22.7 har sugd mye næring fra virtuellenettverk. Å besøke store norske nettforum med anonyme innlegg er en selsomvandring i mye urenset kloakk og hat. Et enkelt og viktig bidrag til en mersivilisert ytringsverden må være krav om at innlegg, der det er mulig, skal hafullt verifiserbart navn.

En vegring er uanstendig og kynisk fra portalene.Full kontroll på internert er ikke mulig, men navnekrav, der det er mulig, vilbegrense synligheten, gjøre det verste mer utilgjengelig og vanskeligere åspre. Den frie ytring i ytterste potens kan nøre opp under og føre tilmotsetninger og hat og dermed ha motsatt effekt av hva en kanskje ønsker.

Muhammed-tegningene, f.eks., handler etter min mening mer om frihet til åkrenke enn ytringsfrihet. Vi ønsker en anstendig og åpen ytringsfrihet, helstunderskrevet med navn.

Bølge av kjærlighet

Det går en bølge av kjærlighet og samhold gjennom den norskebefolkningen nå. Svært klok og anstendig håndtering fra kongehus, regjering ogmyndigheter har bidradd positivt, men det er det folkelige engasjementet somimponerer mest.

Det gir en fantastisk følelse, det gjør meg stolt av å værenorsk og et håp om at vårt land ikke skal være det samme, men bli noe bedre franå av. Kanskje det er naivt? For de fleste kommer vel hverdagen stort setttilbake. Men håpet er at de enorme tapene og omkostningene for vårt folk ikkehar vært forgjeves.

Vi ønsker jo heller ikke et restriktivt regelsamfunn. Detstore håpet er at vi nå har fått en ny innsikt, at vi har lært noe, og sammenkan skape et sunnere fokus og samfunn, med forståelse av at kjærlighet ogsamhold er det viktigste.

Publisert: