«Havbyen Bergen»

Det er på tide å løfte opp og frem hva vi faktisk har her i regionen.

Publisert:

MARINE MULIGHETER: Norge må omstille seg for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. Vi må gripe sjansen og videreutvikle Bergen som verdens fremste marine forskningsklynge, verdens sjømathovedstad og verdens sterkeste forvaltningsmiljø, skriver de tre forfatterne. Arkivfoto: Sean Meling Murray Sean Meling Murray

  • Krister Hoaas
  • Tanja Hoel
  • Hans J. Runshaug

«Masterplan for marin forskning» gir Bergen og Norge muligheter vi må stå sammen om, slik at vi befester og videreutvikler Bergen som verdens fremste marine forskningsklynge, verdens sjømathovedstad og verdens sterkeste forvaltningsmiljø.

Det er på tide å løfte opp og frem hva vi faktisk har her i regionen, og ikke minst peke på hva vi sammen kan skape i fremtiden. For uansett konjunktursvingninger, oljepris og skiftende globale trender, er én ting temmelig sikkert: Bergensregionen har gjennom hele sin historie levd av, og vil i fremtiden fortsatt leve av havet.

2015 et bratt år for maritim sektor:

Les også

- Mye tyder på at det verste ligger foran oss

Sjømatnæringen er en av Norges store fremtidsnæringer. Å investere i forskning, utdanning og kunnskap er den viktigste måten vi kan forvalte vår formue til å skape vekst i fremtiden.

Den siste klimarapporten fra FN er tydelig på at det potensialet for fremtidig vekst i verdens matvareproduksjon er størst i havet. FNs matsikkerhetskomite fremhevet fisk og havbruk for å bidra til nok mat, ernæringssikkerhet og helse i en raskt voksende global befolkning. Fredag annonserte UNESCO at Bergen har fått status som en Sjømathovedstad. Vi sitter med løsningene på mange av de store utfordringene verdenssamfunnet står ovenfor.

Når Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet nå samler kreftene for å etablere «Havbyen Bergen», Europas sterkeste marine klynge for utdanning, forskning og innovasjon, er det et fremtidsrettet og foroverlent strategisk grep, som står støtt på historisk grunn.

Byråd Tryti:

Les også

Vi må tenke 100 år fremover

Norske havområder er seks-sju ganger større enn våre landområder – og blant de mest produktive i verden. Her har vi et stort fortrinn – og her må vi satse.

Den «blå økonomien» genererer nesten 500 milliarder Euro årlig, ifølge EUs Blue Growth-strategi. Sjømat blir stadig viktigere for internasjonal og norsk økonomi. Det kreves en innsats skal vi være en verdensledende Sjømatnasjon.

Regjeringens masterplan for norsk marin forskning, som ble lagt frem i høst, viser høye ambisjoner for havnæringene. I Masterplan for marin forskning setter regjeringen opp tre prioriterte tema for forskningsinnsatsen knyttet til havet:

  • Verdier fra næringer på havet, i kystområdet og på kontinentalsokkelen.
  • Forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene.
  • Rent hav og sunn og trygg sjømat.
    Et gjennomgående tema i masterplanen er å fremme næringsutvikling og forskning for å utløse det store vekstpotensialet i marin sektor. Da er tilgang til forskningsinfrastruktur og styrket samarbeid på tvers av tradisjonelle fag— og teknologiområder avgjørende.

Ikke noe sted i Norge og trolig ikke i verden, er forutsetningene for å nå målene i masterplanen bedre enn her i vår by, region og landsdel. Vi har unike forutsetninger for å kunne utvikle fremtidens teknologiske utfordringer innen havbruksnæringen.

Utvikling av samspillet mellom havnæringene er et klart prioritert satsingsområde i Masterplan for marin forskning. Bergensregionen og Vestlandets næringsliv er verdensledende innen marin og maritim næring, samt leverandørindustrien til olje og gass. Nettopp mellom havnæringene, er potensialet for cross over-effekter store. Samarbeidet på tvers avde blå klyngene er allerede etablert.

Kronikk:

Les også

Bergen  et naturlig sentrum for blå vekst

Bergensregionen har en dominerende posisjon i den globale laksenæringen. 40 prosent av all lakseoppdrett i verden skjer av selskaper med hovedkontor i Bergen. Utviklingen for laksenæringen er følgelig av særlig stor viktighet for regionen.

Bergensregionen er i dag en ledende marin utdanningsregion. Det å stimulere til rekruttering og videreutvikle utdanningsveier innenfor havnæringene er svært viktig for å kunne sikre sjømatnæringen som en global vekstnæring i framtiden og Norge som en verdensledende kompetanseregion innenfor havnæringene.

Et sterkt forvaltningsmiljø som evner å dra nytte av marin forskning og dermed legge til rette for blå næringsutvikling, vil er også en sentral del av en helhetlig marin kunnskapsklynge.

1200 forskere i Bergen leverer marini forskning i verdensklasse, men som evalueringer har vist, er forskningen for lite samordnet. Derfor er det gledelig at Masterplan for marin forskning ga startskuddet til en KVU (konseptvalgutredning) for samlokalisering av marin forskning og forvaltning i Bergen.

Dette arbeidet er allerede i gang i regi av Statsbygg. I april inngikk Universitetet i Bergen, og Havforskningsinstituttet en intensjonsavtale om samlokalisering. Andre aktører er siden kommet til.

Dette er store nyheter. Vi må ha høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning skal vi sikre Norges velferd i fremtid.

«Havbyen Bergen» skal løftes til å bli verdens fremste miljø for marin forskning. Dette arbeidet fortjener all den støtte og oppbakking fra næringsliv og politikk, som vi er i stand til å oppdrive.

Om forfatterne:

Hans J. Runshaug er leder RG Marin og daglig leder Rucon AS.

Tanja Hoel er medlem av RG Marin og daglig leder NCE Seafood Innovation.

Krister Hoaas er Næringspolitisk rådgiver, Bergen Næringsråd.

Publisert: