Nettleien og myter

I BKK har vi i det siste registrert et par leserinnlegg med kommentarer til nettleien og nettselskapene som monopolvirksomhet.

Kraftbransjen har nok vært for lite flink til å formidle fakta, noe som kan ha medvirket til flere av mytene og spekulasjonene rundt strømregningen, herunder nettleien.

Strømmarkedet i Norge er organisert slik at kundene selv kan velge hvilken strømleverandør de kjøper strømmen hos, mens det er det lokale nettselskapet som har ansvar for transporten av strømmen og tilknytningen til strømnettet.

Det er blitt antydet at nettselskapene benytter monopolsituasjonen til å ta høyere nettleie. Slik er det ikke. Nettselskapene har ikke anledning å ta inn mer fra kundene enn det som blir fastlagt av myndighetene gjennom Norges vassdrags— og energidirektorat (NVE). Reglene for hvordan inntekten regnes ut er nøye beskrevet i lover og forskrifter. Det stilles blant annet strenge krav for å hindre sammenblanding av strømsalg og nettvirksomhet i samme selskap eller konsern. Nettselskapene må avgi en svært detaljert rapport til NVE som kontrollerer at kundene får rettferdig behandling.

Den totale kostnaden med strøm er delt i to: En del er selve strømmen som kjøpes fra valgfri leverandør. En annen del er nettleien til det lokale nettselskapet, som dekker kostnadene med å transportere strømmen til kunden. For en gjennomsnittlig privatkunde er totalprisen for strøm ca. 78 øre pr. kilowattime (kWh). Dette fordeler seg om lag likt på strømpris, nettleie og statlige avgifter.

Myndighetene bestemte i fjor at alle strømavgifter skulle kreves inn av nettselskapet. Blant annet ble forbruksavgiften (tidligere elavgiften) som strømleverandøren tok inn før, flyttet over på nettleien. Forbruksavgiften alene gjorde at nettleien økte med rundt 2500 kroner i året (9,88 øre/kWh + mva.), for en gjennomsnittskunde med et forbruk på 20.000 kWh. Prisen for selve strømmen ble tilsvarende redusert, så dette har ingen innvirkning på summen av det kunden må betale i strømutgifter. Statistikk fra NVE viser også at om en ser bort fra avgifter staten tar inn over nettleien, så har ikke nettleien steget mer enn den generelle prisstigningen i perioden 1993 til 2004.

Nettleien i BKK-området har i store trekk fulgt samme utvikling som landsgjennomsnittet. Enkeltkunder har likevel opplevd større økning, mens andre har fått redusert nettleien. Mye av dette skyldes endringer i selve prisstrukturen for nettleien.

Før endringene ved årsskiftet opererte vi med en struktur for nettleien som var svært komplisert, med fire forskjellige tariffer etter sikringsstørrelse. I samråd med både forbrukermyndigheter og representanter for kundene våre innførte vi fra 2005 en forenklet prisstruktur, der vi erstattet de fire tariffgruppene med én felles nettleie for alle privatkunder med egen måler. Dette førte til at noen betaler mindre, andre litt mer. BKK Netts samlede inntekter fra nettleien er som før.

For øvrig vil vi gjerne minne om at Norge er det landet i Vest-Europa som har lavest nettleie. I land som Frankrike og Tyskland er nettleien om lag det dobbelte av den norske.

Hans Terje Ylvisåker, ass. nettdirektør BKK Nett AS