Hvorfor ble Bob dømt til døden?

Hunder kan også gjøre feil, uten at det skyldes aggresjon eller intensjoner om å påføre noen skade.

Debattinnlegg

For få dager siden ble kjent at hunden Bob igjen ble dømt til døden, denne gang i Borgarting lagmannsrett. Som tidligere hundeeier og betingelsesløs hundeelsker tviler jeg på at jeg var den eneste som fant denne nyheten fortvilende og svært urettferdig.

Bob-saken har fått mye oppmerksomhet i sosiale medier via en egen gruppe, Norsk Kennel Klub og NOAH. Bob er en 10 år gammel blandingshund på 50 kilo. I september 2015 var hunden involvert i en episode på Grønland i Oslo. Angivelig skal den ha hoppet på en kvinne i politiets nærvær. Det hevdes at hunden ikke gjorde dette i aggresjon, men av glede. En av politibetjentene mente likevel at hunden fremsto som farlig, og anmeldte forholdet uavhengig av fornærmedes mening. Det forelå heller ikke noe bitt, men muligens en rift fra en klo.

Bob har vært i politiets forvaring siden dette. I påvente av rettssakene har Bob blitt mentaltestet og vurdert av mennesker med hundefaglig bakgrunn. Skussmålene har vært gode, og det blir konkludert med at det ikke dreier seg om en aggressiv hund.

De sakkyndiges meninger tillegges dog ingen vekt i retten. Av tre dommere er to av dem enige om at hunden bør avlives. Jeg kan ikke mer om loven enn den gjennomsnittlige nordmann, men her er det flere ting som for meg er uforståelig. Etter min oppfatning pleier sakkyndiges meninger å tas til følge i retten, enten det er medisinske eksperter eller psykiatere. Er det da riktig at utsagn fra eksperter på hundeatferd ikke skal ha noen betydning?

Dagens hundelov tillater at politiet selv undersøker hundene de har i forvaring. Dette uten at de nødvendigvis har faglige utgangspunkt for å kunne trekke konklusjoner om det ene eller det andre. Dersom man tar lignende saker fra de siste årene i betraktning (for eksempel saken om Bamse og Loke), ser man at dette fører til mer eller mindre vilkårlige vurderinger, der anklagers mening gjerne vektlegges mer enn faglige vurderinger av hundens reelle atferd.

Et annet kritikkverdig og rimelig paradoksalt element ved hundeloven, er at hunder i praksis er skyldige frem til det motsatte er bevist. Bevisbyrden er her omvendt, og eier står selv ansvarlig for å bevise hundens uskyld. Det undergraver rettssikkerheten. Det fremstår også som en umulig oppgave dersom sakkyndiges rapporter ikke skal ha noen betydning, og dersom anklagers mening vektlegges i høyere grad enn noe annet.

Den norske rettsstat tror på rehabilitering av kriminelle – noen har svindlet, noen har drept, noen har voldtatt. Selv om flere av disse menneskene har ødelagt liv og påført samfunnet betydelige kostnader, dømmer vi dem ikke til døden. Hvorfor skal vi da ikke kunne snakke om rehabilitering av hunder, men heller hoppe til den mest drastiske løsningen?

Det er helt klart at hundeeiere har ansvar for at hundene deres ikke utgjør en fare for andre mennesker eller dyr. Det er ikke slik at hunder skal hoppe på mennesker, men dette er i aller høyeste grad noe som kan trenes bort. Hunder trenger sosialisering og miljøtrening for å fungere i samfunnet, på samme måte som oss mennesker.

Det er visst en oppfatning av at dyr er mindre verdt enn mennesker. For mange er hunden likevel et fullverdig familiemedlem. Den føler kjærlighet, glede, trygghet, sorg, usikkerhet og frykt, slik som oss. På samme måte kan de også gjøre feil, uten at dette skyldes aggresjon eller intensjoner om å påføre noen skade. Når denne feilen er en klønete, gledelig hilsen som medfører et streif med en klo, er det ikke riktig at de skal bøte med livet. Rehabilitering i form av obligatoriske atferdskurs, bøter, eller i verste fall omplassering bør vurderes først.

I dag er våre lover dårlig egnet til å ivareta våre kjæledyr og oss som eiere. Terskelen for avlivning synes å bli lavere og lavere. Resultatet er at folkets tillit til rettssystemet undergraves, og at det å lufte hunden blir risikosport. For Gud forby om man kommer skjevt ut med noen som ikke liker hunder. Deres mening trumfer alt annet.

Jeg trekker et hjertesukk for alle de glade hundene i landet vårt, og klamrer meg til håpet om en velfungerende hundelov.

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!