«Fotbaill'n den e' ruind», sang Åge Aleksandersen. Noen ganger spretter den slik at angriperne kan beine den rett i mål, og det blir fest. Andre ganger spretter den litt feil, og det blir stang ut til fortvilelse for publikum og kommentatorer. På en god dag kan et lag slå nesten hvem som helst, og iblant hender det at et lag har marginene på sin side i mange kamper på rad.

Er det mulig å vinne ligaen ved ren flaks?

La oss tenke oss et lag, kall det Bergen United, som med dagens spillestyrke har en sjanse på en til tusen på å vinne ligaen. En må være sterk i troen for å håpe på et slikt under. Selv i løpet av en mannsalder er det lite trolig at supporterne får oppleve det. Men kanskje fins det 10–15 lag med omtrent samme spillestyrke. I løpet av 25 år er sjansen slett ikke så liten at ett av disse lagene når helt til topps. Tar vi hensyn til at det er mange ligaer, er det faktisk overveiende sannsynlig at supporterne til et lag med samme umulige utgangspunkt får oppleve noe som fremstår som et under, ved ren flaks.

Mener jeg Leicester vant Premier League ved flaks?

Slett ikke, bare Gud kan ha noen formening om den saken. Jeg bare konstaterer at et tilsvarende lag i en av de sentrale ligaene i ikke altfor fjern fremtid vil ha akkurat ha så mye flaks at de vinner ligaen.

Når noen lag har flaks, ligger det i sakens natur at motstanderne har uflaks. Det er ikke gøy. Til fortvilelse for mange bergensere, har ikke ballen trillet Branns vei i det siste. Fotballtrenere lever farlig. En periode med uflaks og så er det gjerne over og ut. Genierklært den ene dagen, idiot den neste. Hjelper det å sparke treneren?

I sin bok «The Dunkard’s Walk» henviser Leonard Mlodinow til omfattende forskning på feltet og konstaterer ingen effekt. Trenere får som oftest sparken etter en periode med uvanlig dårlige resultater. Hvis resultatene vender tilbake til det normale, blir etterfølgeren genierklært. Ingen vet hva som ville skjedd hvis treneren ble sittende. Kanskje hadde utfallet blitt det samme, bare Gud vet.

Mener jeg at Lars Arne Nilsen hadde flaks når han overtok Brann? Slett ikke, uten å ha rede på saken tror jeg Nilsen er en mann med helt uvanlig orden i sysakene. Ingen vil heller få meg til å tro at Drillo-mirakelet i norsk fotball skyldest flaks. At trenerskifter generelt ikke har effekt, er ikke til hinder for at det noen ganger er det eneste rette. Problemet som Mlodinow tar opp er at selv gode trenere får perioder med kladdeføre, og at idrettsledere generelt er altfor raske på labben. Det er forresten ikke noe særtrekk ved idretten. Toppledere for store internasjonale konsern får ofte sparken, og Mlodinow trekker samme konklusjon for disse: forskning viser ingen effekt av å skifte ut toppledelsen.

I den grad det er noen moral i dette er det å ha litt is i magen, og ikke trekke forhastede beslutninger etter en periode med svake resultater.

Enten vi liker det eller ikke, er Fru Fortuna blind for supporternes ønsker. Så får vi bare krysse fingre og tær og håpe at uflaksen snur, slik at det kan bli en storartet høst på Stadion.