Ofre for menneskehandel holdes for narr

Irina vil ikke være prostituert, men tør ikke annet fordi ingen kan garantere at mafiaen i hjemlandet ikke dreper sønnen hennes.

FOR FARLIG: Kvinner utnyttet av ekstremt voldelige grupperinger som den albanske, tsjetsjenske og russiske mafiaen kommer seg ikke ut av menneskehandel fordi det er for farlig å anmelde, skriver innsender. Arkivfoto: Rolf M. Aagaard

Debattinnlegg

Mildrid Mikkelsen
Leder ROSA, hjelp til ofre for menneskehandel

«Mannen slo meg, han tvang til seg sex. I ettertid vet jeg ikke hva som er verst, volden eller det at de andre mennene bare sto og så på og lo», sier Joy.

Samtidig sitter Irina på krisesenteret, på flukt fra bakmenn som har utsatt henne for grov vold. «Vi dreper barnet ditt hvis du ikke kommer tilbake», lyder tekstmeldingen som tikker inn.

Prostitusjonsmarkedet er mobilt, og kvinner flyttes mellom ulike steder. Irina og Joy har som mange blitt tvunget til å selge sex både i Oslo og Bergen. Uavhengig av hvor salget skjer, består hverdagen av vold fra kunder og bakmannsapparat, samt trusler mot familie i hjemlandet. Begge kvinnene er ofre for menneskehandel, og de har søkt hjelp. Men er bistanden norske myndigheter legger til rette tilstrekkelig for at Joy og Irina kommer seg ut av menneskehandel? Svaret er dessverre nei.

Les også

Politiet mener de reddet jente (16) fra å prostituere seg på Lidohjørnet

Irina har akkurat forlatt krisesenteret og skal på nytt ut i prostitusjon. Ikke fordi hun ikke ønsker seg et annet liv, men fordi ingen kan garantere at den tsjetsjenske mafiaen ikke dreper sønnen hennes. Hun ønsker å samarbeide med politiet, men tør ikke vitne så lenge familiens sikkerhet ikke ivaretas.

Joy fikk en pause fra prostitusjon. Hun anmeldte, fikk skoleplass og helsetilbud. Det ordinære livet hun hadde lengtet etter, ble imidlertid kortvarig. En varig oppholdstillatelse i Norge er knyttet til en aktiv straffeforfølgning. Joys sak ble henlagt, og hun ble derfor sendt tilbake til det første landet hun ankom i Europa. Nå gråter hun i fortvilelse på telefon fra Italia. Hun er på nytt tvunget ut i prostitusjon.

Joy får ikke kontakt med hjelpeapparatet, og den nasjonale hjelpetelefonen svarer ikke. Flyktningestrømmen og den økonomiske krisen i Italia gjør at mange ofre ikke får hjelpen de har krav på.

Les også

Sexkundene har én ting felles

Historiene til Joy og Irina er ikke tilfeldig valgt, de er representative for situasjonen mange ofre befinner seg i. Kvinner utnyttes av ekstremt voldelige grupperinger som den albanske, tsjetsjenske og russiske mafiaen, de kommer seg ikke ut av menneskehandel fordi det er for farlig å anmelde. Kvinner som Joy, ofte fra Nigeria, går fra å være ofre til å bli behandlet som illegale migranter når politisaken henlegges. Resultatet blir uansett det samme. Kvinnene «resirkuleres» på nytt inn i menneskehandel.

Noen tiltak for å endre på denne situasjonen er åpenbare. Bedre internasjonalt politisamarbeid, flere tiltak for å beskytte ofre som vitner og økte ressurser til hjelpeapparatet og spesialenhetene i politiet står sentralt. Spesielt ressurser til etterforskning må gis prioritet. Altfor mange ofre sendes ut av landet som følge av at saker henlegges.

Les også

Prostituerte kontrolleres av «loverboys»

Stortinget fattet allerede i 2015 et tverrpolitisk vedtak om at der det er sannsynliggjort at noen er ofre for menneskehandel, skal de få oppholdstillatelse. Dette er et vedtak som kan redde mange ut av menneskehandel og forhindre retrafikkering. At et offer tar imot bistand og følger opp hjelpeapparatets tilbud, anmelder og samarbeider med politiet, er kriterier som kan legges til grunn når oppholdstillatelse innvilges.

Justisdepartementet har imidlertid ikke gjort noe som helst for å følge opp Stortingets vedtak. I mellomtiden forblir ofre for menneskehandel de skadelidende, mens den organiserte kriminaliteten får fritt spillerom ved stadig tilgang på ofre som sendes ut av landet. Det er på høy tid at justisminister Per-Willy Amundsen tar grep og stiller seg på ofrenes side.