Stopp skolekarusellen

Barnebarnet mitt må takle tre skolebytter og fire ulike skoler i løpet av de mest sårbare årene i sitt liv.

HAUGLAND SKOLE: Fylkesmannen i Hordaland har nå kommet til at nedlegging av blant annet Haugland skule i Arna, ble fattet på lovlig grunnlag, skriver innsender. Ørjan Deisz

Debattinnlegg

Tone Kolsrud Schulstock
farmor, Ytre Arna

Når skoler er truet av nedleggelse, vekkes et stort engasjement. Foreldre, elever, skoleforskere og andre fyller debattarenaen med drøfting av konsekvensene. Avisenes spalter fylles med innlegg. Men når vedtakene er fattet og de politiske målsettingene skal oppfylles, har «alle gått hjem» og debatten stilnet. Fra nå av er det elevene og skolens personale, som får ansvaret med å oppfylle spådommene, eller gjøre dem til skamme.

På disse tider i fjor gikk nok en skoledebatt varm da byrådet vedtok å legge ned flere skoler i og rundt Bergen. Fylkesmannen i Hordaland har nå kommet til at nedlegging av blant annet Haugland skule i Arna, ble fattet på lovlig grunnlag.

Les også

Disse skolene skal legges ned

En svært velfungerende grendeskole og møteplass er snart på den triste listen over nedlagte skoler i Norge. Til tross for grundige innspill i høringsrunden og forhåndsløfter fra politikere om ikke å legge ned skolen, som er kåret til den beste skolen i «Brukerundersøkelsen av skoler i Bergen», foretatt av nettopp Bergen kommune. I den store mattemaratonen som gikk av stabelen nå i vår, kom Haugland skule på 2. plass i Bergen og Hordaland, og var den 10. beste skolen i Norge. Dette er ikke godt nok!

Skolebyråd Pål Hafstad Thorsen (Ap) må ha slitt med nattesøvnen da han så seg nødt til å bryte løftet han hadde gitt mange foreldre og skoleelever om å kjempe for nærskolen. Et løfte som ble brutt etter bare få timer i skolebyrådsstolen. Han understreker at byrådet til og med har benyttet FNs barnekonvensjon for å sikre at vedtaket er fattet til barnas beste. At foreldrene ved skolen har et sterkt ønske å beholde grendeskolen og inngå samarbeid med Montessoriskolen i Norge, har byråden lite til overs for. Han mener at hans prosjekt er til det beste for alle.

Etter hans mening er tydeligvis det «beste» for disse barna å sette seg på en slags skolekarusell. Førsteklassingene som snart skal starte på Haugland skule, får sannelig mange runder på karusellen, som verken elever eller foreldre ønsker å være med på.

Les også

De vil få det bedre på Ulriken

Jeg er farmor til to, snart tre av elevene som har Haugland skule som sin nærskole. Denne uken møtte yngstejenten kommende medelever og den aller første læreren sin. I august skal hun gå til skolen for aller første gang. Men bare det første året. Andre og tredje klasse skal hun gå til Ytre Arna skole, og for å komme dit må hun gå langs en kronglet vei, forbi et steinknuseverk der lastebiler og anleggsmaskiner kjører dagen lang. Da bør en vimsete seksåring synes at trafikksikkerhet er langt mer interessant enn skolekameratenes lek og prat.

To år skal hun gå denne veien, før hun får tilbud om skolebuss de neste to årene. Da skal hun nemlig være elev på Seimsmarka skole. Men det er også bare midlertidig. Barnetrinnet skal nemlig avsluttes på Ytre Arna skole. Da blir det gjensyn med den gamle, trafikkerte skoleveien. Godt hun kan veien og forhåpentligvis har vokst av seg vimsetheten.

Sant skal sies. Hun er «heldigvis» ikke alene. Hun får med seg både klassen sin, og de eldre elevene fra Haugland skule på karusellen.

Politikere er innbyggernes tillitsvalgte. Mange ga sin stemme ved siste valgt til dem som forsikret at skoler som var foreslått nedlagt, skulle bestå. Når løfter blir brutt over natten, må det være grunn til å sette spørsmålstegn ved hva og hvor mye påtroppende byråd visste før lovnaden som ble gitt. Det er meget kritikkverdig at en politiker som går til valg med så betydningsfullt løfte, avsløres på denne måten. Skolebyråden sitt svar på oppgaven han var satt til å løse, gir stryk både i innhold og utførelse.

Les også

Her vil kampene om skolene stå

Det er meget urovekkende for et demokrati at politikere kan utøve sin makt på denne måten. Særlig kritisk når det gjøres overfor kommende generasjon velgere, barna. De opplever et svik fra voksne som skal sikre dem gode oppvekstsvilkår.

Ingen byråder, heller ikke skolebyråden, kan med hånden på hjertet mene at denne skolekarusellen er til «deres beste». Det handler faktisk om å takle tre skolebytter og fire ulike skoler i løpet av de mest sårbare årene i deres liv. Det er dette som blir Gaupåsbygda barn sin hverdag. År som de først og fremst skal bruke kreftene sine på å tilegne seg kunnskap.

Ingen barn skal måtte forholde seg til gjentatte oppbrudd og reetablering i nye skolebygg, lærere og medelever og på ny skolevei.