Når mat er en livbøye

20 millioner mennesker står i fare for å sulte i hjel på grunn av menneskeskapte konflikter og tørke.

SULTKATASTROFE: Det haster å kaste ut en livbøye til barn, kvinner og menn som akkurat nå trenger hjelp for å overleve, skriver Tuva R. Bogsnes i Flyktninghjelpen. SCANPIX

Debattinnlegg

Tuva Raanes Bogsnes
Leder for medie- og kommunikasjonsseksjonen i Flyktninghjelpen.

Bilologiprofessor Harald Kryvi skriver i en kommentar i BT at det som skal til for å hindre sultkatastrofer er prevensjon, opplysningsarbeid for særlig kvinner, og mer arbeid for å hinder barneekteskap.

Forløpene for sultkatastrofene som nå ulmer i flere land, er kompliserte. I alle de fire landene Nigeria, Sør-Sudan, Jemen og Somalia spiller krig og konflikt en rolle. Disse konfliktene har ikke oppstått i isolasjon, både regionale og globale aktører har spilt en rolle i maktspillene som utspilles.

Man kan også argumentere med at klimaendringer, som i størst grad forårsakes av utslipp i vestlige og ny-rike land, uforholdsmessig rammer tørkeutsatte land det her er snakk om. Man kan dessuten peke på fakta som viser at det i trange tider med mye usikkerhet fødes forholdsvis mange barn, sammenlignet med hva det gjør i stabile oppgangstider.

Tar vi Norge som eksempel, ser vi at mens 37 prosent av befolkningen var under 15 år i 1900, er andelen nå kun på rundt 20 prosent. Disse historiske tendensene går igjen i de aller fleste land: Først går dødstallene ned, mens det tar tid før fødselstallene reduseres tilsvarende og man får en balansert befolkningsvekst.

Les også

Sør-Sudan rammet av ny hungersnød

Mye kan sies, men til syvende og sist er faktum at det finnes nok mat i verden til at alle kan bli mette hver dag, men at 20 millioner mennesker likevel nå står i fare for å sulte i hjel. De sulter på grunn av menneskeskapte konflikter og en tørke man visste kom.

Selvsagt er det viktig å lære av de kompliserte årsakssammenhengene til katastrofene som nå truer, så man kan forsøke å unngå at slike tragedier skjer i fremtiden. Men dette hjelper lite for Jalab Yieis i Sør-Sudan som i dag ikke har annet å servere sine barn enn små vannliljefrø hun sanker langs elven syv timers gange hjemmefra, hennes siste og eneste overlevingsstrategi. Det haster å kaste ut en livbøye til barn, kvinner og menn som akkurat nå trenger hjelp for å overleve.

På sikt kan man så legge til rette for at de som nå drives på flukt fra sult kan bygge opp stabile og mer robuste samfunn og land, hvor mennesker har mulighet til å ta vare på seg selv og sine. Da vil folk leve lengre, bedre og tryggere liv, og etterhvert vil, skal man tro statistikker i alle land, også færre velge å få mange barn.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg