Presset ødelegger meg

Jeg hadde gjort alt jeg var bedt om å gjøre. Jeg hadde skrevet det jeg trodde var en glimrende besvarelse. Så hvorfor gikk det da rett til helvete?

PRESS: Kravene til å konstant levere og være på topp i dagens videregående skole bare øker og øker, noe jeg ikke klarer å henge med på. Noe som fører til at en vond følelse knyter seg fast i magen min og gjør meg så ekstremt umotivert til å fortsette, skriver 18-åringen Marte Heradstveit (bildet).

Marte Heradstveit
18 år, Fyllingsdalen

**Tårene triller,** og skuffelsen er stor. Aldri før har jeg fått en slik karakter. Aldri før har jeg vært så langt nede. Aldri før har It's learning vist karakterene 2 og 3. Hva skjer?

Temaet for prøven var enkel: Erstatningsrett. Dette kunne jeg! Flere timer, dager og uker i forkant hadde jeg lest side opp og side ned i boken om alt som inneholdt erstatningsrett og lignende. Jeg hadde gått over tidligere eksamensoppgaver i faget. Forberedelsene var ekstreme, slik som det forventes av enhver 18-åring som går på videregående skole. Men til tross for at jeg pugget og pugget fra den dagen prøvedatoen ble klar, feilet jeg stort.

Debatt:

Les også

- Det er ikke rart vi dropper ut

Tilbakemeldingen jeg fikk var kort og deprimerende. Den begynte med «Marte. Fortvil ikke. Jeg skal hjelpe deg å gjøre en kraftig forbedring. Du var helt på villspor.» Jeg hadde gjort alt i forkant som jeg var bedt om å gjøre, og enda mer. Jeg hadde studert hver eneste side av hva læreren hadde gått igjennom de siste månedene, og enda mer. Jeg hadde skrevet intenst, og levert det jeg trodde var en bra tekst og en glimrende besvarelse. Jeg kunne alt som ble spurt om, så hvorfor gikk det da rett til helvete?

Ny prøve i nytt fag om tre dager, men energien og livsgleden er på bunn. Jeg føler livet mitt går i grus. Men jeg har ingen rett til å klage ettersom det fins så mange andre som har det ti ganger verre. Jeg burde ikke være lei meg for at enda en prøve gikk dårlig, mens det sitter folk ute på gaten og ber om hjelp til å overleve. Men hvis ikke jeg får karakterene mine opp, kommer livet mitt til å bli like miserabelt og dårlig. Det er i hvert fall det jeg er blitt fortalt på skolen.

Jeg trodde utvekslingsåret i Frankrike var tøft og utfordrende, og at hvis jeg klarte å komme gjennom en skolehverdag der, ville jeg klare det her. Aldri før har jeg tatt så grundig feil. For 20 år siden var kravene mye lettere, og jeg ville lett bestått dem. Nå? Nå vurderer jeg å droppe ut. Det ville vært mye lettere for min egen del. Bare bodd hjemme og tatt opp ett og ett fag.

Skolelever truer med å droppe ut:

Les også

- Absurd nedleggelse av Fana

Kravene til å konstant levere og være på topp i dagens videregående skole bare øker og øker, noe jeg ikke klarer å henge med på. Noe som fører til at en vond følelse knyter seg fast i magen min og gjør meg så ekstremt umotivert til å fortsette.

Tidligere har jeg vært helt ok på skolen. Karakterene mine har variert mellom 4 og 5, men aldri 3 eller 6. Ikke før nå. Nå har jeg én 6'er og fire 3'ere. Resten er 2. Jeg er dømt til å feile. Presset bare øker og øker nå i VG3, som gjør det vanskeligere og vanskeligere å være flink. Og det er nettopp det som trengs for å lykkes: å være flink. Dette funker ikke lenger for meg!

Jeg vet om mange som har tatt den «dårlige vei» og droppet ut, men jeg er så misunnelig på dem fordi det blytunge ansvaret for å lykkes er borte. Det går ikke lenger én kveld uten at tårene renner og den vonde følelsen i magen vokser enda litt til.

Til uken skal læreren gi meg en forklaring på hvorfor alt gikk til helvete. Etter den samtalen vil fremtidsplanene mine være klare. Skal jeg droppe ut eller fortsette? Er jeg helt på bunn, eller klarer jeg å holde ut syv måneder til? Det er helt ute av mine hender, og skuffelsen hos mine foreldre vil være stor hvis jeg tar feil valg.

Kjære lærer, hjelp meg til å ta rett valg. Forklar meg hva jeg skal gjøre for å lykkes i faget, så slipper Harald Schjelderup å ta stilling til problemet med at flere og flere dropper ut av skolen i Bergen. Han har ikke tid til oss.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg