Helsefiendtlig prioritering

DEBATT: Innføring av skolemåltid skal selvsagt koste. Men det vil også koste å la være.

SKOLEMAT: Erfaringen fra prøveprosjekter viser at elevene spiser det de får servert.

Debattinnlegg

  • Stortingskandidat For Vestfold Senterparti
  • Kathrine Kleveland
  • Skolepolitisk Talskvinne For Senterpartiet
  • Anne Tingelstad Wøien
  • Helsepolitisk Talskvinne For Senterpartiet
  • Kjersti Toppe

Vi har store sosiale helseforskjeller i Norge.Helse er ulikt fordelt. Folk med lang utdanning og god økonomi lever lengst ogspiser den sunneste maten. Kosthold er blitt et klassespørsmål. Dette kanforebygges. For å få det til, må vi starte med barn og unge. I skolen når vialle. Det haster derfor med å innføre gratis, sunt skolemåltid for alle eleveri den norske skolen. Mensopposisjonspartiene på andre politikkområder lover mer og bedre satsing, vil dereversere, kutte og hindre en folkehelsesatsing i skolen. Skolemat er godfolkehelsepolitikk, men er i det blå med en blå regjering.

Les også

SV lover igjen gratis skolemat

Vi vet i dag at skolemat kan redusere sosialehelseforskjeller. Derfor vil Senterpartiet at alle elever skal få gratis fruktog grønt på skolen hver dag. Vi vil ha ungdomsskoleelever som spør etter sunnmat hjemme slik de får i skolelunsjen. Vi vil ha skoler med elever som har mati magen, som er roligere og som lærer mer. Og ikke minst, vi vil ha elever somsikres bedre helse og flere leveår, uansett hvilken bakgrunn de kommer fra.

Kan vi klare det? Ja, forsøksordninger ogprøveprosjekter med skolemat gjennom flere år, konkluderer med det samme: Matpå skolen gir økt trivsel, økt konsentrasjon, og rett og slett mer fornøydeelever, lærere og foreldre.

I dag tilbyr de aller fleste land i verdenskolematordninger. Nå er det bare Albania og Norge som skiller seg ut ved åikke tilby skolebarn noen form for matordninger. Danmark jobber for å få på plass skolemat nå.De andre nordiske landene har sagt farvel til matpakka for lengst.

Erfaringen fra prøveprosjekter viser at elevenespiser det de får servert. I løpet av to-tre uker, spiste f-eks elever påHundsund skole fisk. Innen tre måneder valgte de frivillig både erter ogbønner. Det betyr at vi ikke trenger å ha fancy junkfood i skolen for å fåungene til å spise, det holder med vanlig god norsk mat. Og brødmat er hellerikke å forakte om skolene velger å starte opp med det. Vi mener det er riktig åbegynne i det små og starte en trinnvis innføring.

Først må gratisordningen med frukt og grøntutvides til hele grunnskolen og til videregående skoler. Så må vi utvide medskolemat, for eksempel med gode tilskuddordninger for å bygge opp om lokaleinitiativ.

Vi må aller først spisse matsatsingen motungdomsskolen. Ungdomsskoleelever dropper oftere frokosten, og lar ofterematpakka bli i igjen hjemme eller lar være å spise den. På ungdomsskolen gir også elevbedrift,valgfagene og arbeidslivsfaget som nå blir innført, en god mulighet til åkombinere skolefag med skolemat.

I 2005 var alle partier— unntatt Høyre - forskolemat. Nå har pipen fått en annen lyd, og alle opposisjonspartiene er blittenig med Høyre. FrPs utdanningspolitiske talsmann Tord Lien sa det slik tilNrk.no den 4/9: «- Nå er jeg drittlei av at vi diskuterer skolemat, når det erandre ting som er viktigere». H, KrF ogVenstre vil også kutte ut gratis frukt- og grøntordningen i ungdomsskolen for åspare 240 millioner. Pengene skal gå til å lærerne. Dette er feilslåttpolitikk, og en folkehelsefiendtlig prioritering som kan bli en realitet om vifår en ny regjering.

Rett kosthold er grunnleggende og en betingelse for godlæring. Likevel er det å satse på sunn mat i skolen en helseprioritering, ikkeen skoleprioritering. Det er et valgmellom å bruke penger på forebygging eller penger på reparasjon, ikke et valgmellom lærere eller brunostskiver. Det er et paradoks at opposisjonspartienefremdeles argumenterer med at skolemat er et skolevalg. Det er et helsevalg.

Innføring av skolemåltid skal selvsagt koste. Men detvil også koste å la være. Vi kan forvente oss en eksplosjon ilivsstilssykdommer i årene som kommer.Det er i grunn til bekymring når data fra Folkehelseinstituttet viser atrundt hver femte 8-9 åring har overvekt eller fedme. Mange av norske tenåringerer like inaktive som norske pensjonister.I dag opererer vi om lag 3000 for fedme og overvekt hvert år. Sunnskolemat kan derfor være innspart på kort tid. Få land bruker så lite påforebyggende helsearbeid som Norge.

Kunnskap gir ansvar. I dag har vi god kunnskapom helsetilstanden hos barn og unge. Det er et politisk ansvar å gjøre tiltakfor å sikre god folkehelse i befolkningen i alle generasjoner. Innføring av skolemåltid og gratis frukt oggrønt i fellesskapsskolen er et slikt tiltak.

Dette er et helsevalg og en sentralhelseprioritering. Norge er blantlandene som bruker minst på forebygging, og mest på reparasjon. Det handleraltså ikke om skolepolitikk, men om helsepolitikk. Vi må bare «låne» skolen somforebyggingsarena. Skal vi unngå storebehandlingskøer i fremtiden, trenger vi en forebyggende helsereform i skolen.Skolemat må bli vår neste helsereform!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg