Kvistads siste måltid?

DEBATT: Kvistad tar bare opp det som passer ham, og lar det mest alvorlige ligge – fordi det antagelig ikke kan benektes, skriver Morten A. Strøksnes.

OPPDRETT: Om Kvistad virkelig tror forurensingen er ubetydelig, vil jeg by ham på et måltid sei som er fisket i nærheten av et oppdrettsanlegg. Tar du oppfordringen, Kvistad? Vil du virkelig spise dette stinkende spesialavfallet av en fisk? skriver Morten A. Strøksnes.

  • Morten A. Strøksnes
Publisert:

Are Kvistad, kommunikasjonsdirektør i Fiskeri— og havbruksnæringens landsforening, kommenterte tidligere denne uken min lørdagsspalte «Lut og kaldt vann». Det virker som om Kvistad er gått lei av jobben sin, som er å forvare oppdrettsnæringen mot kritikk, uansett hvor velfundert og vitenskapelig belagt den måtte være.

Som jeg skrev i min spalte, kom bransjen til å avfeie kritikken som konspirasjonsteorier. På kommando gjør Kvistad akkurat det, men han innser forhåpentlig at det høres dumt ut, og at folk kjenner lusa på gangen.

Et gedigent miljøproblem

Kvistad tar bare opp det som passer ham, og lar det mest alvorlige ligge – fordi det ikke kan benektes, antar jeg. Debatteknikken kan sammenlignes med at noen som er tatt for flere alvorlige forbrytelser, i retten forsvarer seg med at de aldri har gått på rødt lys.

Oppdrettsnæringen har påført oss et gedigent miljøproblem. Tror Kvistad at dioksinene, tungmetallene, pesticidene og andre giftstoffer forsvinner fordi vi ikke lenger ser dem når de slippes ut i havet? De ender opp i andre levende organismer i havet, inkludert oss og våre oldebarn, om vi spiser dem.

Tar du oppfordringen, Kvistad?

Om Kvistad virkelig tror forurensingen er ubetydelig, vil jeg by ham på et måltid sei som er fisket i nærheten av et oppdrettsanlegg. Tar du oppfordringen, Kvistad? Vil du virkelig spise dette stinkende spesialavfallet av en fisk?

Kvistad ror helst i et hav av generell retorikk. Derfor spør jeg ham et annet konkret – og i media helt ubelyst – spørsmål som angår forurensing fra merdene. Oppdrettsbransjen står for 60 prosent av norske kobberutslipp – en svært skadelig miljøgift. Mens en selisiumsfabrikk i Kristiansand fikk avslag om utslippsløyver på 50 kg i året for å doble produksjonen, slipper hvert større oppdrettsanlegg ut 3-4 tonn i året uten begrensninger eller utslippsløyve! Kobberet brukes til impregnering av nøtene.

Krydre med kobber

Utslippene registreres ikke, enda kobberforurensing fører til en kraftig og veldokumentert reduksjon av biologisk mangfold. Mitt spørsmål til Kvistad er: Godtar han at jeg krydrer hans måltid med litt kobberoppløsning?

Mange skjønner at mye er alvorlig galt med bærekraften, men også med kvaliteten på norsk oppdrettslaks. En fransk dokumentarfilm skapte i høst problemer for bransjen. Norges sjømatråd pøser på med reklame i Frankrike. De sponser supermarkedkjedenes annonser for billig norsk laksefilet. Konsernene tjener milliarder. Vi betaler prisen. For de legger lite igjen, mens miljøkostnadene er store. Bransjens gigantiske pr-maskin og budsjetter kan ikke dekke over dette. Stadig flere snakker om boikott av norsk oppdrettslaks, mens grensene for tillate giftmengder i selve laksen økes kraftig av EU – etter norsk press.

Ødelegger fjordene våre

At Kvistad er «lei av» min kritikk er uinteressant, for dette handler ikke om hans bekvemmelighet. At han forsøker å ta kystbefolkningen til inntekt for sitt syn viser hans enorme frekkhet. Dette om at oppdrettsnæringen ødelegger våre fjorder, og til dels med våre myndigheters velsignelse, siden bransjen kontrollerer organene som var ment å ivareta våre interesser.

Folk begynner heldigvis å skjønne hva som foregår. Konsernene som betaler Kvistads lønn har ingen rett til å forgifte fjordene, eller oss.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg