Tror du rusavhengighet er frivillig?

Du kan kalle rusavhengighet hva du vil. Jeg vet hva det er.

VALG: Jeg tar et «valg» som tar fra meg alt som er kjært for meg. Et «valg» som har ødelagt store deler av livet mitt, skriver bergenseren, som ønsker å være anonym i teksten og på bildet.

MARIA AAREKOL
  • Anonym mann, Bergen

Det er i dag tre rådende forståelser av hva rusavhengighet er:

  • En sykdom, en form for tvangsmessig handling.
  • Et resultat av viljesvakhet, dårlige valg og nedsatt evne til å si kontrollere impulser.
  • Et bevisst valg, selv om konsekvensene er store.

For meg, som er rusavhengig, passer alle tre, men i forskjellige faser.

Jeg mener at forskning, litteratur og behandling ikke tar inn over seg forskjellene mellom rusbrukere. Det at man ikke differensierer, går veldig utover de av oss som er så uheldige å ha utviklet denne sykdommen.

Jeg hadde i mange år et rusmisbruk som jeg valgte. Jeg valgte bort utdanning, karriere, familie til fordel for utstrakt rusing. Konsekvensene var åpenbare, men jeg ville heller fortsette med det jeg drev med enn å ta meg sammen og skaffe meg en karriere, rekkehus, familie og ordnet økonomi.

Om jeg virkelig hadde kunnet stoppe, vet jeg ikke. Jeg prøvde aldri å stoppe helt.

Dette forandret seg totalt etter at heroinen kom inn i bildet. Jeg visste lite om det, og fordi jeg følte at jeg kunne kontrollere de andre rusmidlene, så jeg ikke noe større fare med dette heller.

Snarere tvert imot. Jeg kunne ruse meg skikkelig på kvelden og gå på jobb dagen etter, i grei form.

Les også

Bare en forbannet narkis

Dette varte i tre uker, og jeg husker dagen jeg måtte ned til byen for å skaffe meg en dose før jeg skulle på jobb.

Det var første gangen jeg kalte meg selv narkoman.

Det er nå 20 år siden, og jeg sliter fremdeles med å greie å holde meg totalt rusfri over lengre tid. Jeg kommer meg opp, skaffer meg et godt liv med jobber jeg trives i, ordnet økonomi, familie, venner, fritidsaktiviteter, utenlandsreiser, gode boforhold, hytte, båt, bil, for så å rive alt ned igjen.

Og igjen ... og igjen ... og igjen ... og ...

Så, er rusavhengighet et valg eller en sykdom?

Bli med på et lite tankeeksperiment.

Hvis det fantes en sykdom som kamuflerer seg som et valg, som går direkte på deg som person, en sykdom som tar fra deg all verdighet og forandrer deg helt, en sykdom som tar livet av deg, men ikke før du har lidd i årevis, en sykdom alle vet hvordan ser ut, alle mener noe om, men ingen helt vet hva er, en sykdom som ikke bare tar fra deg helse og utseende, men også evnen til å tenke klart, en sykdom som gjør deg så frastøtende at de som er deg nærmest ikke orker å være sammen med deg, en sykdom som ikke slipper taket uansett hvor lenge du har vært erklært «frisk», en sykdom som berører absolutt alle aspekter av livet, familie, venner, helse, sinn, økonomi, status, listen er nærmest uendelig, en sykdom som gjøre deg til en stygg skygge av ditt virkelige jeg, og til slutt tar fra deg det viktigste her i livet: håp.

Tror du det finnes noen mennesker, gitt et reelt valg, som av egen fri vilje vil gjøre det som de vet av erfaring vil medføre alt det som er nevnt over?

For meg, som lever med dette helvetet, så er det ingen tvil. Jeg gjør den ene tingen jeg absolutt ikke ønsker å gjøre, den ene tingen som river ned det jeg har bygget opp, som tar meg til et sted hvor det ikke er noen lyspunkter, hvor jeg ikke kjenner igjen meg selv og det ikke er noe håp.

Jeg tar et «valg» som tar fra meg alt som er kjært for meg, alle ønsker for fremtiden, som har ødelagt store deler av livet mitt, og garantert kommer til å ta det fra meg, et «valg» jeg velger å ikke ta, men ikke greier å la være.

Du kan kalle rusavhengighet hva du vil. Jeg vet hva det er.

BT kjenner skribentens identitet.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg