Ikke riv fylkesbygget!

DEBATT: Det er fullt mulig å rehabilitere «brunosten» i sentrum. Men da må man våge å tenke annerledes.

BEVARE: Har noen regnet på hva det totale klimagassavtrykket vil være ved å rive fylkesbygget og bygge nytt, i motsetning til å rehabilitere? spør arkitekt Jan Erik Rossow. Helge Sunde (arkiv)

Debattinnlegg

Jan Erik Rossow
Arkitekt

Mens ungdommer demonstrerer for klimaet og ber oss om å agere, vurderer politikere og rådgivere å rive både rådhuset og fylkesbygget i Bergen. I et klima- og miljøperspektiv vil det være et usedvanlig dårlig valg.

Vi har en byggebransje som forurenser. Vi er derfor fremover nødt til å vurdere materialenes klima-fotavtrykk.

Jan Erik Rossow Privat

90 prosent av fremtidens bygg i verden er allerede bygget. Det er i det eksisterende bygde miljø man virkelig kan gjøre en forskjell. Vi trenger nå en helt annen kompetanse enn byggebransjen har hatt hittil, og vi må tenke annerledes. Derfor må vi begynne å se på alt vi har som ressurser som kan brukes, og ikke som avfall.

Bergen kommune fattet i forrige uke et viktig vedtak om å bevare Rådhuset og pusse det opp. Selv om beslutningen var riktig, var det ikke miljøargumentene som var begrunnelsen, og det var flere kjente bypolitikere som stemte for å rive bygget.

Hordaland fylkeskommune skal fremstå som en forkjemper for det grønne skiftet, men besluttet i høst å rive det eksisterende Fylkesbygget for å bygge et nytt på samme sted. Når vi vet at bygningene våre står for 40 prosent av energibruken og klimagassutslippene i verden, er det på tide å snu konservative tanker og en konservativ bransje. Bærekraft må være en obligatorisk vurdering i alle valg vi tar.

Etter at fylkeskommunen besluttet å rive fylkesbygget, ble det lansert en arkitektkonkurranse i samspill med totalentreprenører. I disse dager vurderes alternativene for det nye fylkesbygget. Vi vet at bygget er slitt og at det har vært utfordringer med det. «Brunosten», som den kalles på folkemunne, er heller ikke Bergens stolthet rent estetisk, der den står som en av byens viktige portaler. Men dette er i utgangspunktet irrelevant.

Mange nyere bygninger bygges heller ikke med tanke på lang levetid. Materialkvaliteter, tekniske løsninger og bæresystemer velges ikke i et bærekraftsperspektiv, men ut ifra økonomiske og rasjonelle valg.

Dagens fylkesbygg har en fasade, tekniske anlegg og innvendige løsninger som er utgått på dato og må skiftes ut. Men mesteparten av bærekonstruksjonen er av meget god kvalitet. Derfor kunne en rehabilitering med et nytt påbygg enkelt fått bygget til å bli funksjonelt og fremstå med et nytt arkitektonisk uttrykk.

Har noen regnet på hva det totale klimagassavtrykket vil være ved å rive bygget og bygge nytt, i motsetning til å rehabilitere? Har noen vurdert hvilke ressurser som ligger i materialene i eksisterende bygg og hvordan disse kan gjenbrukes? I tillegg lurer jeg på om noen har regnet på hvor mange tusen ekstra lastebiler som må inn og ut av Bergen sentrum for å kjøre ut avfall og bringe inn nye materialer?

Å rive fylkesbygget vil forlenge byggeperioden med nesten ett år, og det vil sannsynligvis koste over 100 millioner kroner ekstra å bygge nytt, i motsetning til det å rehabilitere.

Les også

Hvorfor går bygninger så raskt i oppløsning i Bergen?

Reguleringsplanen for området baserer seg på en utforming der det eksisterende bygget blir stående. Det betyr at nybygget må ha samme høyde og mye av den samme utformingen som om vi skulle bevare bygget. Når man beslutter å rive for så å bygge nytt, må man se på helheten i området i et langsiktig, urbant perspektiv. Man må analysere området, sikre viktige fremtidige forbindelser og undersøke hvordan man skaper et godt byliv i området. Vi vet blant annet at Bybanen har en av de mest kritiske kurvene der den svinger inn foran dagens fylkesbygg. Nå hadde vi hatt anledning til å tilpasse bygget slik at vi kunne gi et fremtidig rom for optimalisering.

Det er mange argumenter for rivning av Fylkesbygget. Lave etasjehøyder, at etasjene ikke er egnet for gode kontorløsninger og at det trengs bredere/flere rømningstrapper for den arbeidstettheten det legges opp til. Hver problemstilling kan jobbes med på en systematisk måte slik at en finner gode løsninger. Og kanskje nye løsninger som vi ellers ikke hadde tenkt på.

Vi skal selvfølgelig lage gode arbeidsplasser. Fylkeskommunen er forbilledlige når de tar dette aspektet alvorlig. Denne problemstillingen gir en unik mulighet til å tenke annerledes, bruke arealene på nye måter og skape ulike og alternative arbeidsplasser som reflekterer mangfoldet blant oss mennesker. Det er dette arkitekter kan og må brukes til: Å ta de ytre rammene og finne løsninger for gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø.

I stedet for å rive bygget, kan vi heller bevare den delen av bærekonstruksjonen som er i takt både i underetasjer og i hovedblokken. Her har vi flott ingeniørkunst med betong som kan komme til syne, få nytt liv og fungere som termisk masse, som er en nødvendighet for å skape fremtidens null-utslippsbygg.

Jeg oppfordrer fylkeskommunen til å tenke annerledes og være villig til å ta grep for fremtiden. Ikke riv fylkesbygget, men vis hvordan vi kan ta vare på ressursene og bruke dem på riktig måte. Vis at dere mener alvor med å stå bak «det grønne skiftet» og er villige til å tenke kreativt. Vi kan ikke ta avgjørelser og finne løsninger basert på gårsdagens kunnskap, når vi vet at det forventes noe annet av oss i fremtiden.

Vi sorterer avfall, kjøper bambustannbørster og har god samvittighet, men forstår ikke helt hvordan dette skal føre til store endringer. Men her har vi et helt konkret eksempel på hvordan vi kan forandre noe som vil ha stor betydning. Grip sjansen og vis de neste generasjoner at vi tar dem på alvor!

Firmaet som innsenderen arbeider i, Vill Urbanisme, var med i et team som søkte om å bli prekvalifisert for konkurransen for Fylkesbygget.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg