La oss dyrke mat i Bergen

Ingen dyrker poteter lenger i Bergen kommune. Men det kan vi!

MULIGHETER: Hvis byens grunnleggere fikk til å dyrke mat i Bergen for snart 1000 år siden, hvorfor skulle ikke vi, med vår kunnskap og teknologi, klare det? Hvis vi ikke vil bruke arealer på bakken, kan vi bygge veksthusene på tak, skriver Anna Birgitte Milford. Bildet er fra Bon Marche i Paris, der 60 typer frukt og grønnsaker dyrkes på et tak på 700 m². REGIS DUVIGNAU / X00095

Debattinnlegg

Anna Birgitte Milford
Forsker, NIBIO Bergen

I løpet av de siste 40 årene har 84 prosent av gårdsbrukene i Bergen forsvunnet. Bare en tidel av melkekyrne og en firedel av sauene er igjen. Grønnsaksarealet er på usle fire dekar, og ingen dyrker poteter lenger i kommunen. Med tanke på klimaendringene er det uheldig at vi blir stadig mindre selvforsynte med mat. Tørkeåret 2018 viser at problemene er nærmere oss enn vi kanskje tror.

Anna Birgitte Milford Erling Fløistad

Da er det urovekkende at vi har mistet halvparten av jordbruksarealet i drift.

Presset på å bygge boliger, næringsbygg og infrastruktur er høyt nær en stor by som Bergen. Mye av arealet ligger derfor under betong og asfalt, og er tapt for alltid. Bare siden 2005 er 2103 dekar matjord i Bergen blitt omdisponert til andre formål, et areal som tilsvarer 300 fotballbaner. Og fremtiden ser ikke lysere ut: I 2017 ble det vedtatt at 1000 dekar av den beste matjorden i kommunen skal bygges ut på Liland.

En del av matjorden er blitt til plener og grøntareal, eller den ligger ubrukt og brakk, kanskje i påvente av at eier skal få tillatelse til å selge til utbyggere. Denne jorden kan potensielt dyrkes opp på nytt og brukes til matproduksjon. Og hvorfor skulle den ikke det?

Markedet er like i nærheten; 300.000 innbyggere som skal spise seg mette hver dag. Mange av disse er i tillegg bevisste forbrukere som gjerne betaler litt ekstra for kortreist mat. Noen gode eksempler på god, bergensk lokalmat har vi allerede, for eksempel Ostegården på Krokeide, som i fjor vant oste-VM med sin nydelige Fanaost.

Videreforedling av råvarer er én mulighet, men det burde også være muligheter for å tenke nytt og dyrke utradisjonelle matvarer som tindved, aronia eller hasselnøtter. Forbrukerne kan også dyrke maten sin selv, i parsellåkre eller egne hager og balkonger. I det siste er det blitt populært med andelslandbruk, som er gårder der forbrukere deltar på dugnader og forhåndsbetaler for det som blir produsert. Slik sikrer gårdbrukeren seg mot store tap ved avlingssvikt, og forbrukeren får gode opplevelser og ferske, lokale råvarer.

Noen vil med rette hevde at klimaet i Bergen ikke er det letteste å dyrke i. Sant nok har vi heller ikke landets beste jordkvalitet. Men hvis byens grunnleggere fikk det til for snart 1000 år siden, hvorfor skulle ikke vi, med vår kunnskap og teknologi, klare det? I dag kan vi dessuten dyrke i veksthus, der regn og jordkvalitet ikke setter noen begrensninger. Hvis vi ikke vil bruke arealer på bakken, kan vi bygge veksthusene på tak, slik man gjør stadig flere steder i verden.

Les også

Hva med tare til fredagstacoen?

I fremtiden har vi altså muligheten for å dyrke mer mat i Bergen enn vi gjør i dag, hvis vi går inn for det. Det avhenger av både myndigheter, forbrukere og de jordeierne som er igjen i kommunen. Myndighetene må ikke bare hindre ytterligere nedbygging av matjord, men også stimulere til økt landbruksaktivitet gjennom for eksempel tilskuddsordninger. Fortsatt finansiering av Bybonden, som jobber for mer urbant og bynært landbruk i Bergen, er viktig. Viktig er det også at flere lokale produsenter satser på matproduksjon, og at bergenske forbrukere etterspør lokalprodusert mat.

Handling nå kan føre til at vi ikke fremtiden ikke vil være nær 100 prosent avhengig av mat produsert andre steder, slik vi er i stor grad i dag. Det er mange ting vi kan klare oss uten, mat er ikke en av dem.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg