Kvinnekroppen som forhandlingskort

DEBATT: Vi kan ikke ta våre rettigheter for gitt.

POLTISIKE SPILL: Debatten minner oss på betydningen av folkelig støtte for å hindre at kvinners tilkjempede rettigheter på nytt blir et kort i en politisk drakamp, skriver innsenderne. Marita Aarekol (arkiv)

Debattinnlegg

  • Marte E.S. Haaland
  • Astrid Blystad
  • Haldis Haukanes
  • Karine Aasgaard Jansen
  • Karen Marie Moland

De siste måneders politiske drama i Norge har satt den gravide kvinnekroppen i sentrum for et spill om makt og styring. Med dette føyer Norge seg inn i rekken av land hvor kvinnekroppen blir gjort til et forhandlingskort.

Når norske kvinner og menn igjen tar til gatene 8. mars for å forsvare retten til selvbestemt abort, er det en protest mot innskrenkning av rettigheter.

Som forskere på reproduktiv helse har vi studert forholdet mellom abortlov, politiske føringer og tilgang til trygge aborttjenester i Tanzania, Etiopia og Zambia. Gjennom forskningsprosjektet har vi sett hvordan reproduktive rettigheter lett kan gjøres til gjenstand for politiske forhandlinger på måter som også har relevans for Norge.

Både Zambia og Etiopia har lover som åpner opp for abort på relativt bredt grunnlag. Likevel ser vi at kvinners faktiske tilgang til lovlig og trygg abort er vanskelig. Det er altså mer enn en lov som skal til for å sikre kvinner mulighet til å bestemme om og når de vil ha barn.

I dagens Zambia omgis abortspørsmålet av taushet, og det er heller ikke en prioritert sak for zambisk kvinnebevegelse. Tausheten kan føre til at abortloven gjøres til en gjenstand for politisk hestehandel. I Zambia skjedde dette sist i 2016 da en grunnlovsendring var nær ved å gjøre abortloven ugyldig.

Den siste tids abortdiskusjon i Norge handler selvsagt ikke om å fjerne abortloven, men debatten minner oss på betydningen av folkelig støtte for å hindre at kvinners tilkjempede rettigheter på nytt blir et kort i en politisk drakamp.

Les også

Tid for å endre abortloven

Statsminister Erna Solberg oppfordret i nyttårstalen 2018 norske kvinner til å føde flere barn. Hun hevdet at velferdsstaten står i fare dersom vi ikke får opp fødselsraten. Det er mange grunner til å reagere på et slikt utsagn, men er ikke dette også et eksempel på at kvinnekroppen brukes som et politisk virkemiddel? Budskapet handlet jo ikke om å sikre kvinners valg, men om å fremme befolkningsøkning for å sikre den norske velferdsstaten – et ansvar som legges over på den enkelte kvinne.

Kvinners reproduktive rettigheter er i dag oppe til politisk debatt over hele verden. Mens folkeavstemningen i Irland i 2018 åpnet for selvbestemt abort, har vi sett at kvinner får begrenset sine muligheter til å ta informerte valg om egen kropp og fremtid andre steder.

Les også

BT inviterer til helaften

I 2017 gjeninnførte Donald Trump en regel kjent som «The global gag rule». Den innebærer at organisasjoner som legger til rette for eller informerer om lovlig abort, ikke lenger kan få støtte fra U.S. Agency for International Development (USAID). Bestemmelsen har undergravet satsingen på prevensjon som grunnpilar i befolkningspolitikken og for kvinners mulighet til å bestemme over egen fertilitet.

Da den norske regjeringen for noen få år siden foreslo å gi fastleger mulighet til å reservere seg mot å henvise abortsøkende kvinner til sykehus, vakte det betydelig oppsikt i store deler av det norske folk. Motstanden ble enda mer uttalt da regjeringen la innholdet i abortloven på forhandlingsbordet i høst.

Retten til å bestemme når og hvor mange barn man skal føde, er skjør og må holdes ved like. Heller ikke i Norge kan vi ta våre rettigheter for gitt. Kvinnekroppen kan lett brukes som en brikke i et politisk spill. Det er derfor viktig at norske menn og kvinner igjen tar til gatene på denne kvinnedagen.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg