Man trenger ikke to køller for å bli en god politileder

Dersom man vil bli leder, må man våge å ta noen sjanser. Her har kvinner fremdeles en vei å gå.

MANGE MENN: Dagens ledergrupper i politiet er for ensformige, tross ambisiøse målsettinger om 40 prosent kvinnelige ledere, skriver Tatjana Knappen. Junge, Heiko / NTB scanpix

Debattinnlegg

Tatjana Knappen
Avsnittsleder/Operasjonsleder, Vest politidistrikt

En jevnere kjønnsbalanse i ledende stillinger har vært et tema i politietaten i en årrekke.

Tross ambisiøse målsettinger, understøttet av velartikulerte planer og definerte tiltak på strategisk nivå, har vi en vei å gå før målet om minst 40 prosent kvinnelige ledere kan oppnås.

Det er uansett ikke måltallet i seg selv som skal stå i fokus. Det vi ønsker, er å kunne velge blant et mangfoldig utvalg av lederkandidater, der begge kjønn er godt representert.

Vi trenger ulike ledere. Dette klarer vi best gjennom en allsidig rekruttering, der variabler av personligheter, bakgrunn, utdanning og kjønn vektlegges. Det sies at politiet skal gjenspeile befolkningen.

Dette må også innbefatte ledelsen i politiet.

Les også

«Kvinner som deg, med små syke barn, har vi ikke bruk for i politiet»

Jeg tør påstå at dagens ledergrupper er for ensformige. Mangfold i ledersjiktet kan fremme både arbeidsmiljø og en positiv kulturendring i politiet. Forskning viser dessuten at kvinner ikke er dårligere ledere enn menn.

Dette underbygger at vi ikke skal satse på kvinner fordi de er kvinner, men fordi de er kompetente og høyt kvalifiserte medarbeidere. Hvorfor er det da så vanskelig å rekruttere kvalifiserte kvinner til lederstillinger generelt, og politilederstillinger spesielt?

Svaret er sammensatt, men jeg vil kort peke på den enkelte leders ansvar for å skape en arena som fremmer målsettingen om kjønnsbalanse. Det nytter ikke å utarbeide strategier og handlingsplaner om kjønnsbalanse, hvis man ikke samtidig arbeider med å motivere og utvikle kvinnelige lederkandidater.

Les også

Slik skal politiet få flere kvinner i ledelsen

Det er en lederoppgave å finne disse talentene. En arena for å fremme målsettingen om kjønnsbalanse har ingen funksjon uten aktører. Det er derfor viktig også å fokusere på det ansvaret som påhviler den enkelte potensielle lederkandidat.

Og så tror jeg det er vel så viktig at lederkandidatene selv må være pådrivere.

Vi kvinner må være vår egen motivator ved å sette oss mål, ta initiativ og posisjonere oss for å bli en aktuell lederkandidat. Det krever mot, innsats og initiativ for å bli sin egen lykkes smed, kvinne som mann.

LIKESTILLING: Det sies at politiet skal gjenspeile befolkningen. Dette må også innbefatte ledelsen i politiet, skriver Tatjana Knappen. Odd E. Nerbø

Vil man bli leder, må man også vise vilje til selvutvikling og våge å ta noen sjanser. Det finnes mange dyktige og dedikerte kvinner i politiet, men de må slutte å tenke at andre, ofte menn, er flinkere og mer kvalifiserte enn dem selv. Det første steget i retning lederskap, er å si at du kan.

Er det et ordtak som ofte beskriver mange talentfulle kvinner, så er det «du er din egen verste fiende.»

Kvinner trenger ofte lengre tid på å tilvenne seg tanken på lederutfordringer og opparbeide selvtillit for å forstå at hun er god nok. Dette tar ikke rekrutteringsprosessene hensyn til.

Les også

Fem fakta som viser det fortsatt ikke er likestilling i Norge

Les også

BTs leder: En kamp det er mulig å vinne

For at kvinner selv skal være med å bidra til en jevnere kjønnsbalanse, må hun først og fremst ville være med på å utgjøre en forskjell. Hun må ønske å være med på å utvikle sin arbeidsplass i positiv retning. I tillegg må hun ha tro på at hun kan gjøre en like god jobb som en hvilken som helst mann, og stole på den kompetansen hun besitter.

Når den indre motivasjonen er på plass, og først da, kan hun ha en reell sjanse til å bli en aktuell kandidat.

Astrid Lindgrens uredde figur, Pippi Langstrømpe, sa: «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.» Sitatet er bemerkelsesverdig og morsomt, samtidig som det formidler visdom som menn har etterlevd i årtier.

Vi kan ikke alt, verken kvinner eller menn. Men jeg må berømme mine mannlige kolleger. De evner i mye større grad «å tenke som Pippi». Det jeg ikke kan, det lærer jeg meg!

Nå er det på tide at også vi kvinner kan leve etter Pippis innstilling.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg