Derfor kaller jeg meg ikke feminist

DEBATT: Hvis feminisme kun handlet om at kvinner og menn skal ha ha de samme mulighetene, kunne jeg bekjent meg til det. Men slik er ikke virkeligheten.

OPPFORDRING: «Dobbeltsjekk om ikke du er feminist du også!» skrev Anne Aase Rokkan i BT nylig. Det finnes flere former for feminisme, svarer innsenderen. Faksimile: BT 19. oktober 2018

Martin Lie Jakobsen
Student ved UiB

I BT 19. oktober skriver NHH -student Anne Aase Rokkan følgende: «Dobbeltsjekk om ikke du er feminist du også! Pr. definisjon betyr det at du er for frihet og rettigheter for begge kjønn. Egentlig er det ganske utrolig at ikke flere menn for lenge siden har kastet seg på feminisme-bølge.»

Jeg føler meg ikke komfortabel med å kalle meg feminist. Hvorfor?
Deler av feminismen er jeg enig med. Jeg har stor tro på et egalitært samfunn, der menn og kvinner har de samme mulighetene for utdannelse, jobb og generell livsutfoldelse. Hadde feminisme kun handlet om det, kunne jeg bekjent meg til det.

Men slik er dessverre ikke virkeligheten. Det finnes flere former for feminisme. Den gode feminismen, slik jeg ser det, er den som agiterer for et samfunn basert på egalitære verdier. Den mindre gode er den ideologiske som argumenterer for at det finnes en slags mannlig konspirasjon à la konspirasjonen «Den jødiske kabal», fokusert på å holde kvinner nede.

Les også

Monica Mæland (H) vil ikke kalle seg feminist

Den verste typen feminister er de som kaller seg TERFs. Denne gruppen har et ubegrunnet hat overfor transseksuelle, som de mener kun er menn i forkledning som er ute etter å lure kvinner for så å misbruke dem.

Rokkan skriver videre: «Menn mistrives i en verden de har skapt helt selv.» Denne måten å se verden på, er lettvint og feil. Menn er ikke en homogen gruppe, og har ikke gjort noe kollektivt. Denne unyanserte virkelighetsoppfatningen gjør meg tilbakeholden med å bruke feminisme som utgangspunkt for å forstå #metoo.

#metoo-fenomenet har avdekket en fryktelig ukultur i mange forskjellige bransjer, og jeg er helt med på at det er behov for et knallhardt og grundig oppgjør med de mennene som er blitt avslørt.

Jeg mener at dette egentlig handler om makt. Alle som er avslørt, har hatt en form for maktposisjon, det være seg politisk, sosial, eller økonomisk. Og kvinner med makt har også misbrukt sin stilling, for eksempel Trine Skei Grande med sin famøse tur i kornåkeren, eller Asia Argento med sitt forhold til en mannlig barneskuespiller.

At det er flest kvinner som er blitt utsatt for denne typen overgrep, tror jeg skyldes at flere menn enn kvinner er i maktposisjoner. Derfor vil det å konkludere med at #metoo-sakskomplekset handler om menns oppførsel, være en klassisk metodisk feil der er korrelasjon blir likestilt med kausalitet.

Det betyr på ingen måte at vi ikke skal straffe overgriperne som blir avslørt, eller at vi skal øke terskelen for å melde fra. Vi bør senke terskelen for å melde fra og støtte dem som står frem, og vi bør gå bort fra oppfatningen om at dette handler om menn mot kvinner.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg