Mer penger til legene gir ikke mer tid til pasientene

Vi er nødt til å ta oss tid til å finne de beste løsningene før vi gjør endringer i en ordning som er veldig viktig for veldig mange.

Publisert: Publisert:

TAR GREP: Fastlegene har fått flere oppgaver og mindre tid til pasientene. Det gjør vi noe med, skriver helseminister Bent Høie (H). Håvard Bjelland

Debattinnlegg

Bent Høie
Helse- og omsorgsminister (H)

Trude Basso, sykehuslege og redaktør for yngreleger.no, skriver i BT 7. juli at hundre millioner og en handlingsplan i 2020 ikke løser utfordringer i fastlegeordningen.

Det er jeg helt enig i. Derfor tar vi flere grep.

Vi er i gang med å rekruttere flere fastleger inn i ordningen gjennom tilskudd til rekruttering og tilskudd til utdanningsstillinger. Vi ser på alle sider ved fastlegeordningen, blant annet hvilke oppgaver fastlegene må ha, hvilke oppgaver andre kan overta og hvilke oppgaver som kan løses på mer moderne og effektive måter.

IKKE NOK: Trude Basso (bildet), sykehuslege og redaktør for yngreleger.no, skriver mener at hundre millioner og en handlingsplan i 2020 ikke løser utfordringer i fastlegeordningen. Det er helseminister Bent Høie uenig i. Privat

Etter at vi er ferdige med denne evalueringen, skal vi lage en egen handlingsplan. Vi skal også se på hvordan legevaktarbeidet kan gjøres mindre belastende, hvordan antall innbyggere på fastlegenes lister på sikt kan reduseres, og på hvordan finansieringsordningene kan bli bedre.

I årets oppgjør fikk fastlegene tilbud om 100 millioner kroner på toppen av den samme lønnsveksten som andre grupper har fått. Det blir feil når Basso i kronikken gir inntrykk av at disse millionene gir hundre legestillinger.

Pengene i denne potten gir ikke flere leger eller økt rekruttering. Den gir dagens fastleger høyere inntekt.

Fastlegenes arbeidstid og arbeidsmengde har økt. Basso gir samhandlingsreformen noe av skylden. Jeg er enig i at samhandlingsreformen har ført til økt oppgavemengde for kommunene og fastlegene. Dette tar jeg på stort alvor.

Det er snart ti år siden daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) la frem samhandlingsreformen. Reformen har ført til at flere pasienter kommer tidligere hjem til kommunen sin. Det har også ført til at fastlegene har fått ansvaret for mange syke og skrøpelige pasienter.

Det betyr ikke at intensjonen bak samhandlingsreformen var feil. Vi ønsker jo ikke at pasienter som er ferdig behandlet skal oppta sengeplasser som heller bør benyttes til andre alvorlig syke pasienter. Vi ønsker heller ikke at pasienter må reise til sykehusene for å få gjort kontroller hvis de kan gjøres hos fastlegen. Vi ønsker jo at så mye behandling som mulig skal finne sted der pasienten lever livet sitt.

Les også

Unnskyld fra en fastlege

Les også

– Vi er i ferd med å bli utslitt

Reformen bidro til at pasienter kom raskere hjem, men sørget ikke for at kommunene og fastlegene var godt nok rustet for det som skulle komme. Vi må gjøre flere ting for å ruste kommunene og fastlegene for oppgavene det har blitt stadig flere av.

Vi må sørge for tettere og bedre samarbeid mellom fastlegene og sykehuslegene. Et naturlig sted å starte er et mer forpliktende samarbeid om blant annet henvisninger, utskrivninger, pasienttransport og samarbeid ved kompliserte lidelser. Det er et initiativ fra Norsk forening for allmennmedisin som jeg støtter helhjertet.

Jeg har derfor bedt sykehusene om å ta initiativ til en dialog med Norsk forening for allmennmedisin og KS om hvordan dette kan gjøres. Det vil gi bedre behandling av pasientene og mer oversiktlige arbeidsdager for fastlegene.

Basso mener jeg dytter handlingsplanen foran meg til 2020. Jeg har forståelse for at Basso synes at 2020 er langt fram i tid. Men vi er nødt til å ta oss tid til å finne de beste løsningene for pasientene, fastlegene og kommunene før vi gjør endringer i en ordning som er veldig viktig for veldig mange.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg