En hyllest til bilferien

Jeg har fått med meg vel så mye som barna som fikk dra til fjerne land.

OPPLEVELSER: For den som vil lære Norge å kjenne, er det lite som slår bilferie, mener innsenderen, som har fått oppleve alt fra Mix-kiosken i Henningsvær til den nordvestlandske spesialiteten ananasbrus. Til venstre ser vi henne på en av barndommens bilferier. Privat / Norgeskart.no

Debattinnlegg

Tonje Urkedal
Bergen

I dag er nordmenn ofte mer kjent langs korallrevene i Karibien eller stranden i Thailand enn i sitt eget land. Ikke noe galt i det, for så vidt, likevel føler jeg de har gått glipp av noe underveis etter alle disse timene på fly.

Fra jeg var helt liten til jeg ble ganske stor, har feriene for det meste bestått av bilturer. Kjørende rundt på kryss og tvers i hele Norge, og innom Sverige og Danmark. Som enebarn hadde jeg hele baksetet for meg selv, i mange år uten bilbelte, og jeg hadde ikke noen DVD-spiller festet på setet foran meg, heller. Jeg hadde Walkman og lydbøker og feriehefter, og istedenfor å glo på en liten skjerm rett foran meg, så glodde jeg ut av vinduet. Jeg så på kart, jeg visste hvor jeg var, jeg visste hva det het der jeg var, som regel, og selv om mor og far hadde en forkjærlighet for svensktopper på kassett, så var det også fast innslag hvert år å kjøpe Postens feriekassett. Ja, det var tider, det!

Les også

Da vi kom hjem, spurte jeg min datter hva det beste med turen hadde vært. Hun tenkte lenge før hun svarte: «Bestefar».

Jeg husker vi tutet og vinket til alle som kom kjørende imot oss med SP eller SR på bilskiltene, og de tutet og vinket tilbake bare fordi vi også hadde SP eller SR på bilskiltene. Slikt gjør man vel ikke lenger, det er jo ikke sikkert de kommer kjørende fra Bergen, engang, selv om de har S-noe på skiltene. Vi kjørte rundt fra sted til sted, først med kombicamp, seinere med campingvogn og de siste årene med bobil. Noen år ble det bare campinghytteferier, heldigvis aldri telt, og aldri hotell. Det siste er en vane jeg har lagt meg til som voksen.

Jeg kan ikke tenke meg det var billig ferie. Det er dyrt med bil og drivstoff, og kanskje det var derfor mor holdt hardt på medbrakt niste, selv om far og jeg helst ville kjøpe lunsj på bensinstasjon og middag på veikro.

Utenlandsferie-barna syntes nok ikke det var «fint» nok med biltur, og jeg innrømmer gjerne at jeg ofte kunne tenkt meg til litt mer eksotiske steder. Men da de badet i Middelhavet og fikk flettet håret i små tynne fletter, fikk jeg se jeg fossen i Hønefoss. Jeg var på toppen av fyrtårnet på Lindesnes, jeg tok bytoget til Mosjøen, jeg fisket i Saltstraumen. Jeg luktet Egersund-lukten og kjøpte softis på Mix-kiosken i Henningsvær. Jeg var på toppen av Tyholttårnet i Trondheim, inni altså, ikke utenpå, jeg så en badende elg på fjellet langs E6-en en eller annen plass nord for Dombås. Jeg har spilt biljard på Hankø, og jeg har besøkt Nordlyskatedralen i Alta. Og jeg fikk en Rosa Panter-bamse i Valdres. Tror jeg. Bamsen fikk jeg, og butikken var hvit, men mulig det var et annet sted.

Les også

Gruer ditt barn seg til ferien? – Barna hater feriene når mor og far kriger.

Det ble ikke safari i Afrika på meg, det ble grottetur i Grønligrotta i Rana. Istedenfor badeferie i Det fjerne østen, så badet jeg på Stad. Istedenfor dykketur i Vestindia, har jeg klatret på kobberhauger på Røros. Istedenfor lugarliv på cruiseskip, har jeg nesten blåst bort på Nordkapp. Istedenfor å se Den kinesiske mur, så jeg romfartssenteret på Andøya og en bitte liten stavkirke i Beiarn.

Jeg lærte dialekter, jeg lærte historie, jeg lærte at Trøndelag er nordover og at Grimstad er sørover, og litt bortover, jeg lærte at i Nord-Norge er de skikkelig spandable med is i softisen, og jeg lærte at ananasbrus dessverre ikke selges over hele landet, men hvis jeg skulle spørre etter å få sjokolade, måtte jeg spørre mor om Toppris, for den likte hun så godt, og da ble det som regel et ja å få.

Det er mulig jeg skjønnmaler barndommens ferier her, men det er vel lov, og jeg husker det jeg vil huske. Det er ikke vits i å gnage på minner om køkjøring i solsteiken, bilsyke, for lite is, for få varmegrader eller at puberteten slo til for fullt rett før sightseeing ved hvalfangstmonumentet i Sandefjord. Konklusjonen blir fortsatt den samme. Jeg har mange bilder fra den gang da, i et album, ikke på nett, og jeg ser på dem fra tid til annen.

Med alt dette oppsummert, vil jeg påstå jeg har fått med meg vel så mye, om ikke mer, som dem som alltid startet ferien sin med en tur til Flesland.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg