Forsvarets kostnadsanslag er basert på en spådom

DEBATT: Økte kostnader som følge av en svakere krone må dekkes over forsvarsbudsjettet.

Publisert Publisert

BALANSE: Forsvaret kan ikke ta opp gjeld og utsette regningen til en periode hvor kronen er sterkere, og Forsvaret kan ikke spare for å ha midler til rådighet i en periode da kronen er svakere. Det må være balanse mellom inntekter og utgifter hvert år, skriver Håkon Trettvoll. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Håkon Tretvoll
    Forsker, Statistisk sentralbyrå og førsteamanuensis II, Norges Handelshøyskole
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

BT skrev nylig en rekke artikler om økte kostnader ved Norges kjøp av F-35 kampfly fra USA. Avisen har fokusert på kostnader knyttet til oppgradering av flybasene på Ørland og Evenes, men har kun i begrenset grad omtalt at anslag på de samlede kampflykostnadene vil variere mye på grunn av valutakursen.

Kampflyene produseres i USA og betales i amerikanske dollar. Endringer i dollarkursen påvirker dermed anslag på kostnadene ved å kjøpe flyene. I Forsvarets budsjetter gjelder imidlertid denne variasjonen kun på utgiftssiden. Det er ingen automatikk i at inntektssiden vil variere på en tilsvarende måte.

For at budsjettet skal gå opp, må enten bevilgningene til forsvarsbudsjettet økes eller andre utgifter kuttes. Dette gir en betydelig valutarisiko for Forsvaret. I tillegg skal ikke flyene bare kjøpes. De skal også driftes, vedlikeholdes og oppgraderes for å holdes operative i en periode på 30 år. Disse utgiftene skal også i hovedsak betales i utenlandsk valuta. Valutarisikoen forsvinner dermed ikke fra forsvarsbudsjettet når det siste flyet er levert og betalt.

I Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon, fra september i fjor, ble kostnadene ved å kjøpe flyene anslått til 82,7 milliarder kroner. De samlede levetidskostnadene inkluderer dette tallet, pluss kostnader ved å holde flyene i drift. Levetidskostnadene ble anslått til 297 milliarder kroner for å ha kampflyene operative frem til 2054. Begge disse tallene avhenger av et anslag på den fremtidige valutakursen.

Les også

Sp-politiker: – Et sterkt forsvar er en forsikringspremie vi ikke har råd til å unnlate å betale

Forsvaret har ikke sikret seg mot endringer i dollarkursen ved å kjøpe forward-kontrakter, men benytter seg av kursene på slike kontrakter for å lage valutakursanslag. En forward-kontrakt prises basert på forskjeller i renter mellom land. Et land med lavere rente enn et annet, vil i forward-markedet ha en sterkere valutakurs fremover i tid. Dermed vil avkastningen på investeringer i de to landenes rentemarkeder bli lik når en fremtidig vekslingskurs låses med en forward-kontrakt.

Tallene fra Forsvarets budsjettproposisjon er basert på forward-kurser som ga en gjennomsnittlig vekslingskurs på 7,70 kroner per dollar. Det er ikke åpenbart akkurat når anslaget ble laget, men i august i fjor var valutakursen i snitt 8,33 og 10-årige renter i USA var litt mer enn 1 prosentpoeng høyere enn i Norge. Anslag basert på forward-kurser i august ville da bli at kronekursen skulle styrke
seg. Dermed er Forsvarets kostnadsanslag basert på en spådom om at en sterkere krone ville redusere fremtidige kostnader.

Siden i høst har imidlertid kronen svekket seg ytterligere mot dollar, og 15. mai var dollarkursen ifølge Norges Bank 8,76.

Les også

Podkasten BT20: Noreg har kjøpt ein av dei heftigaste krigsmaskinene i verda. Men korleis skal vi betale for det?

Det viktige spørsmålet er derfor om forskjeller i renter gir gode spådommer på hva fremtidige valutakurser faktisk blir. Det gjør de ikke. Statistisk sentralbyrå foretok nylig en gjennomgang av tidligere prognoser som blant annet var basert på forward-kurser, og kom frem til at dagens kurs gir det beste anslaget. Det resultatet finner man også igjen i faglitteraturen, og det understreker hvor
vanskelig det er å forutse utviklingen i valutakurser.

Forsvarets Forskningsinstitutt anslo i 2016 at 61 prosent av levetidskostnadene skal betales i dollar. Dersom snittkursen fra august i fjor hadde blitt lagt til grunn i budsjettproposisjonen, ville anslaget på 297 milliarder kroner i stedet blitt på 312 milliarder kroner. Med dollarkursen fra 15. mai, blir et oppdatert anslag på levetidskostnadene i dag på 322 milliarder kroner. Økte kostnader som følger av
en svakere krone må dekkes over forsvarsbudsjettet.

Kostnadsanslagene varierer mye når dollarkursen varierer. Denne variasjonen er viktig å få frem for å vise hvilken risiko Forsvaret står overfor. Variasjonen i anslagene forsvinner heller ikke om man benytter forward-kurser, slik Forsvarsdepartementet gjorde i høst. I dag er kronen svakere mot dollar
enn den var da, og renteforskjellen mellom Norge og USA er mindre. Dermed vil et oppdatert anslag basert på forward-kurser også være betydelig høyere nå enn det var i budsjettproposisjonen.

Det er mulig kronen vil styrke seg mot dollar i fremtiden og gjøre det lettere for Forsvaret å dekke kostnadene som påløper i dollar. Men selv dette vil ikke løse problemet med valutarisiko. Forsvaret kan ikke ta opp gjeld og utsette regningen til en periode hvor kronen muligens er sterkere, og Forsvaret kan ikke spare for å ha midler til rådighet i en periode da kronen muligens er svakere. Det må være balanse mellom inntekter og utgifter hvert år. Det passer derfor dårlig at Forsvaret må håndtere en så betydelig valutarisiko.

Les også

Forsvarsministeren åpner for å finansiere kampflykjøpet med friske penger

I teorien kunne Forsvaret ha benyttet det private markedet for å forsikre seg mot valutarisikoen da kampflykjøpet ble vedtatt. Det ble imidlertid ikke gjort, i tråd med statens prinsipp om å være selvassurandør – altså at staten forsikrer seg selv. Dette prinsippet gir mening for staten som helhet, fordi variasjon i kronekursen gir effekter både på inntekts- og utgiftssiden. For eksempel vil en
overføring fra oljefondet på 3 prosent av fondsverdien automatisk bli høyere når kronen svekker seg, fordi fondet da øker i verdi regnet i norske kroner. For Forsvaret derimot vil en kronesvekkelse kun føre til økte utgifter med mindre de blir kompensert via budsjettprosessene i Stortinget.

Forsvarsevnen vår avhenger av de midlene vi bevilger til Forsvaret. Men forsvarsevnen avhenger også av hva Forsvaret får for de midlene når det skal investeres i militært utstyr fra andre land. Hvis det ikke gjøres noen justeringer i budsjettet, vil dermed forsvarsevnen avhenge av tilfeldige bevegelser i valutakursen. I tråd med faglige innsikter og statens prinsipp om selvassuranse burde det vurderes om deler av forsvarsbudsjettet bør inneholde en valutakursgaranti.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Slik forsvant 3,1 milliarder kroner i kampflyenes budsjett

  2. Ap mener det er avdekket oppsiktsvekkende informasjon om kampflyene

  3. Ingen andre land i Europa bruker så mye på forsvar som Norge

  4. Ikke tillitvekkende og alvorlig om kampflyene

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Forsvaret
  2. F-35