For barn er fattigdom mer enn dårlig råd

Dårlig økonomi kan sette en sunn utvikling på spill.

Publisert Publisert

UTSATTE: Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har flere psykiske vansker og helseplager, mer søvnproblemer og opplever oftere negative livshendelser, skriver forsker Tormod Bøe. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Tormod Bøe
    Førsteamanuensis ved institutt for samfunnspsykologi, UiB, og forsker II ved RKBU Vest, NORCE
  1. Leserne mener

FORSKER PÅ FATTIGDOM: Tormod Bøe, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Foto: Jannica Luoto

I 2017 bodde 106.000 barn i Norge i en husholdning med vedvarende lavinntekt. Barnefattigdommen har økt betydelig de siste ti årene, og siden 2006 har denne gruppen vokst med 38.000 barn. Økningen har vært størst blant barn med innvandrerbakgrunn, men også andelen barn uten innvandrerbakgrunn har økt.

Det er få i Norge som mangler et sted å bo, klær og mat. Oftere handler lav inntekt om å ikke ha råd til det som de fleste andre har råd til, eller det vi anser som vanlig å ha råd til i det samfunnet hvor man bor.

De som ikke har råd til å reise på en ukes ferie hjemmefra eller å delta i regelmessige fritidsaktiviteter, er kanskje ikke «fattige», men er man den eneste på skolen eller blant vennene som ikke har råd til dette, mister man muligheten til å dele opplevelser med dem man omgås. Derfor kan slike former for «mangler» føre til utenforskap.

Barn som vokser opp i familier med dårlig økonomi har flere psykiske vansker og helseplager, mer søvnproblemer og opplever oftere negative livshendelser, ifølge vårt forskningsprosjekt, basert på data fra deltakere i Barn i Bergen og ung@hordland studiene. Funnene bekrefter langt på vei norsk og internasjonal litteratur.

Vi vet en god del om hvorfor dette skjer. Økonomiske utfordringer kan gi mer psykiske plager hos omsorgspersoner og høyere konfliktnivå i familier. Dette kan føre til at foresatte tar i bruk dårligere oppdragerstrategier, som igjen kan påvirke utviklingen av psykiske vansker hos barna.
Dårlig økonomi begrenser også mulighetene omsorgspersoner har til å gjøre «investeringer» som kan gi god utvikling for barn. Dette kan få seg utslag i lavere deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter, mindre tilgang på bøker og læringsmateriell hjemme, og mindre fleksibel tid for omsorgspersoner til å tilbringe sammen med barnet i lek og læringsbaserte aktiviteter. Dårlig økonomi kan også øke sjansene for at barnet får opplevelser og erfaringer som kan sette en sunn utvikling på spill.
Det er ikke uvanlig at barn opplever skilsmisser, dødsfall, tap av vennskap, og at nære omsorgspersoner blir syk. Det er også mange familier som opplever belastninger knyttet til arbeidsledighet, at foresatte har krevende jobber på ulikt vis, at tiden ikke strekker til, og krangling og konflikter mellom barn og foresatte.

Barn i familier med lav inntekt opplever imidlertid flere slike negative livshendelser. Opplevelsene hoper seg opp, og summen blir høyere. Mange av disse familiene har også et mindre sosialt nettverk, og færre som kan støtte når vanskelige situasjoner oppstår eller pågår. Dårlig økonomi blir dermed en bakgrunnsfaktor som kan påvirke flere sentrale områder i barns liv.

Disse utfordringene er problematiske i seg selv, men kombinert kan de altså påvirke barnets helse og utvikling på kort sikt, og gi vedvarende utfordringer. Det er ikke dermed sagt at barn i lavinntektsfamilier er dømt til å mislykkes, noen er robuste. De klarer seg godt, til tross for et dårlig utgangspunkt.

For de fleste er lav inntekt imidlertid ikke noe som går over av seg selv. Tvert imot ser det ut til at dårlig råd kan gå i arv. De som er født inn de laveste inntektsgruppene har dårligere utsikter til utdanning, arbeid og helse.

Det å ha lav inntekt er skambelagt. Mange kjenner et behov for å dekke over situasjonen de er i. Familiemedlemmer er gjerne i kontakt med flere deler av tjenesteapparatet, men det er ikke sikkert at de formidler hvordan utfordringene deres kan være relatert til ressursmangel og levekårsutfordringer. Ofte møter de tjenester som er spesialiserte og avgrensede, og mange brukere gir uttrykk for frustrasjon og maktesløshet over at ingen adresserer «helheten i deres situasjon».

I møtet med de komplekse problemstillingene som er relatert til lav inntekt kreves det derfor helhetlige og koordinerte tjenester bemannet av ansatte med kunnskap om de mange utfordringene som direkte og indirekte kan relateres til dårlig økonomi.

Det finnes ikke én enkel løsning på problemstillingene knyttet til barnefattigdom. En del av løsningen er tilførsel av økonomiske ressurser, og her sitter kommune, NAV og regjering med nøkkelen.

En annen del av løsningen er treffsikre kompenserende tiltak som motvirker manglende deltakelse, sosial eksklusjon og utenforskap. Dette er våre barn, vi møter de i nabolaget, på skolen og på fritiden. Ved å være bevisst økonomiske barrierer for deltakelse kan vi alle bidra til å skape et samfunn med like muligheter for alle, uavhengig av sosial bakgrunn.

Serien «Historier om fattigdom» er støttet av SUJO (Senter for undersøkende journalistikk) og Fritt Ord.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg