Vi vil fortsette å stå skulder ved skulder

DEBATT: Selv om disse uhyrlige angrepene fremstår som meningsløse, har terroristene likevel et formål med dem.

SOLIDARITET: Medlemmer av ulike trossamfunn må stå sammen i kampen mot terror, mener innsenderen. Bildet er fra en av begravelsene etter terroraksjonene på Sri Lanka nylig, der rundt 250 mennesker omkom. NTB Scanpix

Ingrid Rosendorf Joys
Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)

På den helligste dagen, påskedagen, samles kristne for å feire at sorg blir erstattet med jubel og glede. I år ble gleden så altfor kortvarig da terrorister angrep og drepte flere hundre mennesker på Sri Lanka.

Å ramme religiøse som samles til bønn og gudstjeneste, er å ramme folk i hjertet. Ifølge Pew Research Institute tror cirka 86 prosent av menneskeheten på en gud eller en kraft. Etter familien er ofte tros- og livssynssamfunnene det viktigste fellesskapet for mennesker. Tros- og livssynssamfunnene legger til rette for etisk refleksjon og gir medlemmene en ramme for identiteten sin. Her feirer man noen av livets vakreste stunder, og kommer seg igjennom noen av de tyngste med hjelp av sine trosfeller. Samfunnsoppgavene de løser kommer hele nabolag til gode, og er ikke forbeholdt medlemmene. Ofte er menighetene bærebjelken i lokalsamfunnet og utgjør den viktigste sosiale infrastrukturen.

Les også

Terror i et land med dype sår

Når kirker blir rammet så målrettet og direkte som det vi så på Sri Lanka, rammes ikke bare medlemmene av menighetene. Hele ideen om at vi kan leve sammen i fred og fordragelighet, utfordres. Terroristene ønsker nettopp det. De ønsker polarisering, mistro mellom grupper, utrygghet og konflikt. Resultatet av angrepene bør bli det motsatte. Mer solidaritet, mer samhold på tvers av tros- og livssynsskillene.

Er det mulig? Ja, men det kommer ikke av seg selv.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) samler bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge. I et kvart århundre har våre 15 medlemssamfunn jobbet for å brygge broer mellom mennesker med ulik tro og mellom ulike tros- og livssynssamfunn. Vi jobber for å dempe konflikt, øke samarbeidet og gi næring til ideen om at det går helt fint å leve sammen så mangfoldig som vi er. Vi henter etiske og moralske perspektiver fra egne troskilder på hvordan vi kan leve sammen i en komplisert verden, i all vår ulikhet. Allikevel er det noe vi må enes om, og det er nettopp at alle må forholde seg til de samme demokratiske lovene, og at alle har krav på de samme rettigheter demokratiet gir. Samfunnssikkerhet og tillit henger nøye sammen. Alle skal kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn uten frykt.

Globalt går mye feil vei. Religionen blir politifisert, og politikken blir religionifisert i flere land. Minoritetene lider som regel mest som følge av en slik utvikling. I tillegg kommer den grenseløse ikke-statlige terroren, som høyreekstremisten som angrep to moskeer i New Zealand. Han hevdet å ville hevne et terrorangrep som fant sted i Stockholm, på andre siden av kloden. Ifølge srilankiske myndigheter skal terroristene som slo til i påsken ha hatt til hensikt å svare på disse angrepene ved å myrde hundrevis av mennesker på en annen øystat flere tusen kilometer unna. Det fremstår naturligvis som fullstendig absurd, men ut ifra dette rasjonalet kan en urett begått hvor som helst i verden hevnes et hvilket som helst annet sted. Det er vanskelig å beskytte seg mot denne typen globalisert terrorisme.

Les også

Sri Lanka: – Kirkeangrepet var hevn for moskéangrep på New Zealand

Selv om disse uhyrlige angrepene fremstår som meningsløse, har terroristene likevel et formål med dem. Om resultatet blir det motsatte av det terroristene ønsker seg, altså mer samhold på tvers av religions- og livssynsskillene, vil volden ikke lenger tjene noe strategisk formål. De kan naturligvis fortsette å myrde uskyldige, men da blir det kun drap for drepingens skyld.

Slik medlemmene av STL – som består av bahaier, buddhister, hinduer, holister, jøder, kristne, livssynshumanister, muslimer og sikher – har vist hverandre gjensidig solidaritet etter eksempelvis Pittsburgh-, Christchurch- og nå Sri Lanka-angrepene, vil vi fortsette å stå skulder ved skulder når én av oss rammes.

Det er fordi det eneste varige botemiddelet mot terror rettet mot guds- og forsamlingshus er samhold. Et fellesskap tuftet på toleransen for mangfold og ulikhet, men med en uforbeholden fordømmelse av voldsbruk som politisk eller religiøst virkemiddel. Veien til en verden hvor slike angrep er utenkelig, er lang, men vi har troen på at det er mulig å komme dit, ett skritt om gangen.

Vi har tro på en verden hvor ethvert menneske kan være trygg i bønn.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg