Grunnloven brytes for åpen scene

I samfunnsdebatten må alle benytte det samme virkemiddelet: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur.

Debattinnlegg

Politifolk og skoler har denne uken aksjonert mot Unge Venstres valgkampbudskap om legalisering av cannabis.

Jeg kunne brukt tid på å forklare hvorfor jeg er skeptisk til legalisering. Men saken handler overhodet ikke om hasj. Den handler om Unge Venstres ubestridelige rett til å mene noe vi andre er uenige i.

Opp gjennom historien har store og små forbud blitt heftig debattert i Norge. Skulle alkohol bli lovlig igjen i forbudstiden? Skulle selvbestemt abort tillates? Skulle samleie mellom menn avkriminaliseres? Hva skal regnes som narkotika? Hvem skal få gifte seg med hvem? Og hvorfor forbød egentlig Arbeiderpartiet skateboard på 80-tallet? Det siste lurer jeg faktisk oppriktig på...

Uansett om sakene har vært gode eller dårlige har vi alltid løst dem med ytringer og stemmeseddelen. Det har bidratt til å skape et av verdens frieste og mest stabile land.

I dette systemet har politimakt og sensur ingen plass. Det burde være selvsagt. Kan du forestille deg at politiet skulle aksjonert mot noen som argumenterte for å tillate flerkoneri? At skolene blokkerer budskap om høyere fartsgrense, lavere aldersgrense for alkohol eller senkning av den seksuelle lavalderen?

Problemet er at det er dette som har skjedd denne uken. Politifolk har ettergått Unge Venstres materiell, og ringt rundt for å hindre deres budskap. Skoler har hindret debatter og fjernet plakater med politiske budskap de ikke liker. Det er nesten ikke til å tro.

Om man ikke kan argumentere for lovendringer i et demokrati, hva er da poenget?

Heldigvis har politidirektør Benedicte Bjørnland i etterkant gjort det forbilledlig klart at politifolk skal avstå fra innblanding som dette. Budskapet bør ikke bare noteres av de aktuelle politifolkene – det bør bli pensum på Polithøyskolen for all fremtid.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) har også slått fast med tydelighet: Skolene har ikke grunnlag for å nekte slike debatter, selv om man er uenig.

Det er derfor himmelropende sprøtt å se en rektor i Troms rive ned Unge Venstres plakater, dagen etter Sanners krystallklare ordre. Det kommer inn flere hårreisende eksempler på løpende bånd. Hva i alle dager driver disse skolene med?

Hele situasjonen er absurd: På skolen skal elevene forberedes på voksenlivet, men de samme elevene skal på død og liv beskyttes mot akkurat cannabisdebatten. Dette er en debatt som herjer i omtrent alle vestlige land, og den vil øke med styrke i Norge i de kommende tiårene.

Hvorfor i all verden skal lovligheten av cannabis være så skremmende å berøre at elevene må lukke øyne og ører når politikerne diskuterer den? Har disse skolene virkelig null tillit til elevenes kritiske tenkning og selvbeherskelse? Og burde ikke rektorer – av alle – forstå noe så grunnleggende som ytringsfrihet?

Om man legger godviljen til, kan man forstå at politifolk og skoleansatte er frustrerte over lettvinte holdninger til narkotika. Når man hver eneste dag ser narkotikaens mørkeste sider, oppstår et brennende ønske om å beskytte unge mennesker mot faenskapen som følger med rusavhengighet.

Men i samfunnsdebatten må de benytte de samme virkemidler som alle andre: Ordet. Ikke makt. Ikke sensur.

Denne gangen var det Unge Venstres valgkamp som ble rammet av myndighetsmisbruk. Det kan føles bekvemt når man er riv ruskende uenig med dem. Men om ingen står opp for de grunnleggende rettighetene til folk som tenker annerledes, så rammes noen andre neste gang.

Til slutt kan det ramme deg selv.

Innelgget er oppdatert kl. 11.43 i tråd med sakens utvikling.