Når makta utelater fakta

Det er bruk av oljen som ødelegger klimaet, ikke produksjonen av den.

UTSLIPP: Med landstrøm blir CO₂-utslippene fra Johan Sverdrup-feltet rekordlave, men de store utslippene kommer ikke her. De kommer når gassen går ut på markedet og forbrennes. Nerijus Adomaitis, Reuters

Debattinnlegg

Tor Vesterhus
Sivilingeniør, Bergen

Olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (Frp) forsvarer naturlig nok norsk olje- og gassproduksjon. Det er to påstander som går igjen, nå seinest i Bergens Tidende og Dagens Næringsliv.

Først slås det fast at vår olje- og gassproduksjon er blant de reneste i verden. Dernest at norsk gass fortrenger skitten kullkraft. Storbritannia er et mye benyttet eksempel.

UTELATER: Flere faktum må tas med i betraktningen om hvor «ren» norsk olje- og gass er, skriver Tor Vesterhus. Privat

Utgangspunktet for den første påstanden er at verdens oljeindustri har en intern forbrenning tilsvarende utslipp på 17 kg CO2 pr. produserte fat olje. I Norge er dette produksjonsutslippet lavere, på Johan Sverdrup-feltet er det nede i imponerende 0,7 kg CO2 pr. oljefat.

Utelatt faktum nr. 1: Johan Sverdrup får sin kraftforsyning fra land, ikke ved å brenne egenprodusert gass i turbiner på feltet, som er vanlig. Det ekstremt lave produksjonsutslippet oppnås ved at forutsetningsvis ren vannkraft via kabler blir benyttet på oljeplattformen, en vannkraft vi må anta ville blitt benyttet uansett.

Utelatt faktum nr. 2: Hvor mye gass vi «sparer» internt på Johan Sverdrup ved å benytte elektrisitet fra land, er det ingen som helt nøyaktig vet. Det viktige spørsmålet er imidlertid: Hvor blir det av den gassen vi «sparer»? Den blir selvfølgelig transportert sammen med all annen gassproduksjon fra feltet til markedet.

Det viser seg at vannkraften bare blir brukt til å erstatte egenprodusert energi på feltet, slik at eksportvolumet av gass kan bli økt. Dette blir transportert og brent i langt tettere befolkede områder enn Nordsjøen.

Med hjelp av norsk vannkraft flyttes altså CO₂-utslipp fra Nordsjøen til utlandet. Og Norge slipper belastningen i sitt eget CO₂-regnskap.

Utelatt faktum nr. 3: Klimagassutslipp ved produksjon av olje bør sees i sammenheng med klimagassutslippet ved forbrenning av olje. 17 kg CO2-utslipp pr. produsert fat olje må altså sammenliknes med gjennomsnittlig 450 kg CO2-utslipp pr. forbrent fat olje. Det er bruk av oljen som ødelegger klimaet, ikke produksjonen av den.

Den andre påstanden som ofte fremmes, er at norsk gass fortrenger skitten kullkraft. Påstanden bygger denne gang – endelig og interessant nok – på klimautslipp som skyldes forbrenning og bruk av fossilt brennstoff. Vi nærmer oss altså kjernen.

Det er spesielt i kraftproduksjon at kull og gass har vært i konkurranse med hverandre. Analysen dreier seg om fire gjennomsnittlige og avrundede nøkkeltall som indikerer CO₂–utslipp til atmosfæren fra bruk av henholdsvis kull, olje, gass og fornybar energi, regnet pr. avgitt varmemengde lik den vi får fra et fat med olje:

  • Kull: 600 kg CO₂
  • Olje: 450 kg CO₂
  • Gass: 300 kg CO₂
  • Fornybar energi: 0 kg CO₂

Vi ser at kull forurenser det dobbelte av gass, med olje midt imellom de to. Fornybar energi har ikke utslipp. I Storbritannia er CO₂–utslippet blitt nesten halvert fra 1990 til i dag. Dette skyldes en rekke faktorer, men den viktigste er at kull nå snart er vekke fra det vi kan kalle «kraftmiksen». Kullet er blitt erstattet av gass og fornybar energi.

Les også

Oljearbeidere står sammen mot «oljeskam» på Facebook

Utelatt faktum nr. 4: Når vi fortrenger kull, sparer vi klimaet for 600 kg CO2–utslipp pr. varmemengde i et oljefat. Erstattes dette kullet av gass, halveres utslippene. Imidlertid er nettogevinsten ved å erstatte kull med fornybar energi mye større. Det er skiftet til fornybar energi som i første rekke har erstattet utslipp fra «skittent» kull i Storbritannia. Skiftet fra kull til gass betyr betydelig mindre.

Utelatt faktum nr. 5: Kull er snart ute av Storbritannias kraftforsyning, sannsynligvis allerede neste år. Altså er det ikke noe mer kull å erstatte. Det er gass som er blitt verstingen, og den eneste komponenten i Storbritannias «kraftmiks» som vil stå for utslipp av CO2.

Alternativet til gass er fornybar energi, selv om vi også ser en gryende interesse for kjernekraft som grunnforsyning. Utslippsreduksjonen som oppnås ved å erstatte gass med fornybar energi, vil selvsagt være gassens totale CO2-utslipp.

Dette er i prinsippet en like stor CO2-gevinst som Storbritannia har oppnådd gjennom å erstatte kull med gass. Selv om en har klart å kvitte seg med kull, er britene like dedikerte til å fortsette å kutte utslipp. Nå med å erstatte gassen med fornybar energi, se for eksempel på britenes tunge subsidiering av vindkraft.

Det er godt å se at Equinor allerede følger med i denne utviklingen og bygger ut vindkraft i Storbritannia. Dermed finnes det faktisk en ny, men kanskje ikke like interessant påstand for politikere som har tatt mål av seg til å spre enkel folkeopplysning: Norske selskap bygger vindkraft i Storbritannia som fortrenger skitten gasskraft.