Folk blir syke i fengsel

Hvorfor skal vi bry oss om mennesker som har begått grusomme handlinger?

Publisert Publisert

TRIPPELSTRAFF: Innsatte blir fratatt friheten, mister i praksis retten til helsehjelp og kan ende opp med psykisk sykdom som følge av dagens praksis, skriver innsenderen. Foto: Erik M. Sundt

Debattinnlegg

  • Tove Gundersen
    Generalsekretær i Rådet for psykisk helse
  1. Leserne mener

Når kommer fordommer i veien for menneskeverd? Dette er et helt sentralt spørsmål når vi skal jobbe med utsatte innsatte i norske fengsler.

I en demokratisk rettsstat må vi forvente et minimum av omsorg og hjelp. Dagens realitet er at altfor mange blir møtt med isolasjon, belteseng og sikkerhetscelle, uten tilstrekkelig helsefaglig oppfølging.

Isolasjon er svært helseskadelig, og forholdene i flere norske fengsler bidrar til å skape og forsterke helseproblemer. Dette fremgår i Sivilombudsmannens særskilte melding til Stortinget om isolasjon i norske fengsler.

Les også

BT-reportasje fra 2018: Psykisk syke og mindreårige drikker vaskemiddel, kutter seg og prøver å ta livet sitt. Så settes de på glattcelle.

92 prosent av dem som sitter i fengsel har tegn på psykisk lidelse. Folk blir sykere av å sitte i fengsel. Over en tredjedel av de innsatte vokste opp med rusmisbruk i hjemmet, og cirka 40 prosent ble misbrukt i barndommen, ifølge dokumentaren «Fengslet og forlatt».

Hva slags sjanse har de til positiv endring når vi lar dem gjennomgå så umenneskelige soningsforhold? Det krever motivasjon, prioritering og innsats hvis vi skal klare å oppfylle kriminalomsorgens hensikt: å gi en straff som motvirker nye straffbare handlinger.

Vi vet at i enkelte fengsler er opptil 30 prosent av dem som sitter på sikkerhetscelle, der fordi de vil ta livet sitt. Det er på tide å handle.

Vi som jobber med psykisk helse må løfte stemmene som er låst inne bak en mur. Norske myndigheter har i flere år og fra flere internasjonale menneskerettslige institusjoner fått kritikk for sin bruk av isolasjon. I sum så brytes både norsk lov og internasjonale menneskerettighetsstandarder.

FNs standard er minimumsregler for behandlingen av innsatte, Mandela-reglene, er ikke «best practice», eller retningslinjer for god innsattoppfølging, men minimumsregler. Verken norsk lovverk og praksis er i tråd med Mandelareglene.

Fengselsstraff tilsvarer i dag en trippelstraff: Først blir du fratatt friheten, deretter mister du i praksis retten til helsehjelp, og så kan du ende opp med psykisk sykdom. Det kan vi ikke godta.

Lyspunktet er at det allerede finnes en tiltaksplan for forebygging av isolasjon i fengsel. De viktigste er:

1. Opptrapping og økt kapasitet i behandlingstilbudet.

Det er svært ofte en årsakssammenheng mellom dårlig psykisk helse, fysisk helse og at den innsatte kan bli isolert. I dag har kun cirka halvparten av fengslene avtale med spesialisthelsetjeneste for psykisk helse, og svært få har stedlig nærvær.

2. Sikkerhetshjem for de aller sykeste.

Målgruppen er innsatte som ikke fungerer i ordinære bofellesskap. De innsatte plasseres i en Særlig Ressurskrevende Innsatte-avdeling (SRI) med utgangspunkt i den enkeltes atferd og behov.

På disse avdelingene vil det være høyere bemanning enn i de øvrige avdelingene, og innsatte har tilgang til psykologisk/psykiatrisk bistand.

Les også

Eirin Eikefjord: «Det rakner for kriminalpolitikken»

Les også

Nei, Eirin Eikefjord. Kriminalpolitikken rakner ikke.

3. Innføring av minimum 12 timers fellesskapstid.

Vi er avhengig av strengere regulering for å sikre fellesskapstid. Innføring av en slik nødvendig innstramming forutsetter visse rammebetingelser, blant annet ekstra bevilgninger og oppbemanning, for å forebygge isolasjon og for å trygge innsatte og ansattes sikkerhet.

I en videre forstand har de innsattes psykiske helse stor innvirkning på deres familier, nettverk og ikke minst på deres barn – både under og etter soning. De fleste betyr noe for noen.

I tilfeller der mor eller far kommer fra ferdig soning med nye eller forsterkede psykiske problemer, kan de ramme hardt og brutalt. Vi har en plikt til å ikke splintre disse familiene unødig. En begrensning i isolasjonsbruken vil gjøre mye for så mange.

Videre må vi sikre at innsatte jevnlig blir informert om sine rettigheter knyttet til soningsforholdene og får et bedre kunnskapsgrunnlag for å klage. Slik vil vi alle få bedre kunnskap om hva som foregår i norske fengsler.

Vi slutter ikke å være mennesker selv om vi kommer i fengsel. Da må vi også bli behandlet som det.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg