Bruker du kokain? Da bidrar du til flere drap.

Vår etterspørsel etter kokain har store skadevirkninger både for oss selv og produsentlandene.

Det rapporteres om økt bruk av kokain blant unge i Norge. Der kokain produseres, er det mer vold og flere drap enn andre steder i Colombia.
  • Monica Beeder
    Stipendiat ved Norges Handelshøyskole og Chr. Michelsens Institutt
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er altfor lett for oss i vestlige land å tenke at produksjon av narkotika er et problem som må løses i produksjonslandet. Hvorfor det, når Europa handler narkotika for 300 milliarder i året?

Etterspørselen etter kokain gjør det svært lukrativt for bakmenn og har enorme skadevirkninger for de som er involvert. Vi kan ikke lukke øynene og satse på at landene fikser dette selv. Vi er nødt til å se på etterspørselen i Norge, og i Europa. Og Vesten etterspør enorme mengder narkotika. Europa handler narkotika for cirka 300 milliarder kroner i året. Hele 30 prosent av dette er kokain.

I Colombia går debatten høyt om å legalisere kokainproduksjonen. I august ble Gustavo Petro, Colombias nye president, innsatt. Han ønsker å reformere kokainproduksjonen i landet. Nylig adresserte han FN og det internasjonale samfunnets mislykkede kamp mot narkotika. Colombia er det landet som produserer mest kokain i verden, og som er grunnen til økt tilgjengelighet av kokain i Europa de siste årene.

Monica Beeder er utviklingsøkonom og forsker på mekanismene bak konflikter. Som en del av doktoravhandlingene ser hun på kokainproduksjon i Colombia

I vår kunne vi lese om økt bruk av kokain blant unge i Norge. Flere debuterer med kokain i russetiden. På nrk.no skriver to jenter at «kokain er blitt like vanlig som øl på fest for oss». Rusmiddelet, som er svært avhengighetsskapende og farlig for kroppen, blir blant annet brukt for å kunne drikke mer og feste mer. Kokain er spesielt farlig når det er blandet ut med andre rusmidler og alkohol.

Kokain er destruktiv for forbrukerne, og den er svært ødeleggende for dem som produserer produktet. I fjor var det 13.873 drap i Colombia, noe som tilsvarer 27 drap pr. 100.000 innbyggere – eller som hadde tilsvart 1462 drap i Norge årlig.

Det er selvfølgelig flere grunner til vold i Colombia. Men som en del av min doktoravhandling studerer jeg forholdet mellom kokainproduksjon og vold i Colombia. Mine foreløpige resultater viser at kokainproduksjon og handel av kokain fører til økt vold og drap der kokain produseres. Det er altså en direkte sammenheng mellom produksjon av kokain og drap.

Hvordan kan man reformere koka-industrien? «Krigen mot narkotika» i Colombia har vært ekstremt voldelig og dyr. USA har brukt rundt 100 milliarder kroner i Colombia alene mellom 2000 og 2015. Nå produserer Colombia mer kokain enn noen gang før, så politikken frem til nå er ikke effektiv.

Bruk av sprøytemidler fra fly for å ødelegge koka-avlingene har vært skadelig for mennesker, med økt sannsynlighet for blant annet kreft og spontanaborter, og for miljøet.

Colombianske politifolk ødelegger kokabusker under en aksjon. Men tross mange slike aksjoner produserer Colombia mer kokain enn noen gang.

Andre tidligere tiltak, som substitusjonsprogrammene fra kokablader til lovlige produkter, har også feilet. Noe av grunnen er at kokabøndene bor langt fra allfarvei, i et land med dårlig infrastruktur og veier. Det er mye lettere å sette seg på motorsykkelen med et kilo kokapasta enn med store kvanta av lovlig avling.

De klarer ikke å tjene penger på å produsere lovlige produkter, fordi transportkostnadene til markedene er høyere enn fortjenesten. Organiserte kriminelle grupper har også laget egne veier slik at transporten av kokainen kommer seg effektivt mot utlandet.

De siste årene har kokabøndene blitt mye mer produktive og klarer å lage mer kokain med samme mengde kokabusker. Det forklarer delvis hvorfor det er mer kokain i Europa nå. Men kokabøndene, som er fattige, sitter igjen med minimalt med penger og kommer seg ikke ut av fattigdom, mens de kriminelle organisasjonene tar det meste av fortjenesten.

Det er usikkert om Petro lykkes med kokareformer, både på grunn av intern og internasjonal motstand. Det er tvilsomt at det blir mulig å legalisere kokakultivering i Colombia uten støtte fra USA.

Etterspørselen øker. Norge og andre vestlige land er nødt til å anerkjenne at vår etterspørsel etter kokain gjør det svært lukrativt for bakmenn og har enorme skadevirkninger for dem som er involvert.

Publisert: