Norske elever lærer stadig mindre
Ansvaret for egen læring er i ferd med å avgå en stille død.
- Karen Margrethe Hærem HeidJurist og lektor ved Langhaugen vgs.
DebattFlere artikler i VG og i BT i senere tid sier mye om hva som er urovekkende med utviklingen i norsk skole – og kan belyse hvorfor elevene blir stresset, og hvorfor lærerne er frustrerte og streikevillige. Etter snart 33 år i videregående skole har jeg gjort meg følgende betraktninger:
Da alle skulle gå på videregående og bli studenter på 90-tallet, ble det en del utfordringer. I starten etter Reform 94 var statistikken i ferd med å bli urovekkende, med mye stryk og lave snitt i altfor mange fag. Noe måtte gjøres.
Å omdefinere og frisere på karakterene ble ett tiltak. Eksempelvis å gjøre middels god til 3,5 fremfor 3, noe som økte antall 4-ere kraftig. Senere ble også karakteren 0 fjernet. Dette ga mye mindre stryk og også et høyere snitt.
Likevel var ikke dette nok. Om nesten alle skal bli studenter, må nivået holdes. Kvalitetsreformen åpnet for mye mer bruk av hjelpemidler og større grad av informasjon om oppgaver og problemstillinger på forhånd. Jo mer elevene får vite om hva de vil bli spurt om, jo bedre bør det jo gå ved vurdering.
Åpen bok og utstrakt tilgang til hjelp og ulike kilder under oppgaveløsning hjelper også på. I hvert fall i starten, før den digitale demensen slår inn.
Eierskapet til fagkunnskapen og selvstendighet synker dessverre tilsvarende hos mange. Masse tilgjengelige kilder gjør elevene noe overveldet, og produksjon av svar tung og mer tidkrevende.
Lærer: – Lærerrollen i fritt fall
Flere elevrettigheter og økt ansvar for lærerne er noe som sterkt har preget utviklingen i senere år. Elevene blir i større grad nå enn før geleidet gjennom skolegangen. Ansvaret for egen læring er i ferd med å avgå en stille død.
Det har gjort at flere foreldre og elever, som vist i leserinnlegg i BT 6. oktober, har forventninger om at det skal gå kjempebra hele tiden. De krever at karakterene står i forhold til egne ønsker, uten at det nødvendigvis samsvarer med elevenes innsats og prestasjoner.
Hva er ditt inntrykk av utviklingen i skolen?
Går det ikke som foreldrene vil, venter ikke disse foreldrene på hva det ender opp med til sommeren (standpunkt). De er klare til å blande seg inn i undervisning, vurdering og karaktersetting alt fra første prøve i september. Det er en forstemmende utvikling.
Så blir læreren gjerne bedt om å forsvare seg av arbeidsgiver, fordi systemet i liten grad evner å sette en stopper for det økende uvesenet. Elever skal selvsagt ha rett til å klage når noe er galt. Det som imidlertid er urovekkende og stressende, er det økende antallet klager med syltynt grunnlag.
Siste endring er læreplanendringer. Læreplaner fylles nå så mye opp av generelle samfunnsutfordringer i alle fag, at fagets egne emner behandles stadig mer overflatisk.
I et av mine fag er 115 fagsider erstattet av 86 sider. Et emne ble for eksempel før omtalt over 13 sider, nå bare over fire sider. Det er klart elevene ikke da vil få samme kunnskap og forståelse for emnet som før.
Lærer: – Gangstermentalitet og krevende elever er et større problem enn lønnen
Lektor: – Læreren har ikke ansvar for å oppdra barnet ditt
Alle disse tingene har ført til mindre internalisert læring og mindre faglig kunnskap og forståelse. Det gir selvsagt dårligere faglig selvtillit og mindre kompetanse. Ikke rart elevene da sliter med å være studenter når de kommer til universitetet, slik mange virker å gjøre. Elevene kan mindre fag enn før, men er blitt mer bekymret, fordi alle mulige samfunnsutfordringer lesses på dem hele tiden.
Men hvor blir det av den faglige ballasten som skal hjelpe dem å løse disse problemene? Den fratas dem i stadig større grad, slik jeg opplever det. Jeg sier ikke nei til verken databruk eller hensiktsmessig bruk av hjelpemidler og samarbeid, men er det gått litt for langt?
Det krever god fagkompetanse å gjøre et fag faglig meningsfylt og givende. Det krever ditto for å putte norsk, miljø, menneskerettigheter, samisk kultur, folkehelse, likestilling, demokrati og medborgerskap og et stadig økende antall emner inn i fagene på en god og relevant måte i tillegg.
Avdelingsleder: – Skolen skal ikke bare drive med fag
Det krever også mye å skreddersy stadig mer av undervisning og vurdering, og besvare et økende antall henvendelser, også fra arbeidsgiverne. De formaliserer vår virksomhet mer og mer.
Registrering, mer dokumentering, mer møter, mer påholden penn, mer tilstedeværelse, mer ansvar og arbeid, mindre autonomi, mindre lønnsvekst enn andre med samme type kompetanse, lite eller ikke noe verktøy for å sikre at elever ser seg tjent med å oppføre seg som folk, ikke jukser og har mer realistiske forventninger til både lærere og vurderinger.
Det er kjekt å undervise og være med elevene. Jeg har undervist massevis av flotte elever. Mange flinke også. Det er givende å få elevene til å skjønne fag og sammenhenger. Men det har blitt for mye formalisme og for lite arbeidsro. For lite fag, og for mye dyrking av prosess og generaliteter.
Så noen bør ikke bare se på lønn til lærerne, som ikke engang får holde tritt med sammenliknbare grupper, men også på deres arbeidsbetingelser, og ikke minst: Hva er det vi egentlig ønsker at elevene skal kunne og evne når de går ut herfra?
