Helsesøstre kan ikke redde alle

Skolehelsetjenesten er ikke løsningen på unges psykiske lidelser.

Publisert: Publisert:

KUNNSKAP ER NØKKELEN: Mer informasjon i skolen vil medføre at elever selv kan lese om symptomer og tiltak som kan hjelpe dem om de skulle bli syke, skriver Ingrid Selnes Arholm. Foto: Rune Sævig

Debattinnlegg

Ingrid Selnes Arholm
Juss-student

Debatten rundt å innføre psykisk helse som fag i skolen har blusset opp. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) uttalte til Aftenposten at dette ikke var løsningen på å fjerne tabu og spre kunnskap om psykisk helse. Han mente man burde bevilge mer penger til skolehelsetjenesten, og at Skole-Norge ikke har ansvaret for å løse denne type samfunnsutfordringer. Jeg mener dette viser at kunnskapsministeren har liten innsikt i området psykisk helse.

Elisabeth Aksnes skriver om angst:

Les også

Takk til dem som tør

Skolehelsetjenesten er ikke løsningen. Det er ikke slik at en helsesøster på en barneskole er ubrukelig i samtaleterapi, men det er nok liten tvil om at psykologer og psykiatere er langt mer kompetente. Den psykiske helsen er et svært komplekst område, hvor det fortsatt gjenstår mye forskning på mange lidelser, årsaker og hvordan man best kan hjelpe dem som lider. Det biologiske aspektet ved psyken er heller ikke ferdig analysert.

En helsesøster kan selvfølgelig henvise unge som sliter psykisk til en psykolog, men her vil ventetiden ofte være lang. Det er kun i de helt ekstreme og kritiske tilfellene at man i Norge i dag kan forvente å få psykisk helsehjelp på dagen.

Derimot vil kunnskap i skolen medføre at elever selv kan lese om symptomer og tiltak som kan hjelpe dem om de skulle bli syke. Samtidig vil kunnskap om psykisk helse i skolen bidra til at de rundt kan opptre som gode støttespillere. Samtidig vil en bidra til mer åpenhet og fjerne tabuer omkring psykiske lidelser og psykiatri.

Røe Isaksen burde kanskje heller fokusere på å bevilge mer penger til forskning på hjernen. Det vil bidra til at den nåværende hjelpen i form av medisiner og samtaleterapi blir enda bedre.

Marit Figenschou etterlyser mer empatiske behandlere:

Les også

Hva med litt profesjonell kjærlighet

Ikke minst burde både Røe Isaksen og helseminister Bent Høie (H) være svært åpne og mottakelige for forslag fra mennesker som har slitt psykisk. Ofte er det ikke en forsker, lege, psykolog eller psykiater som vet hva som er den beste hjelpen. I noen tilfeller vil det være slik at erfaring med å slite psykisk er nødvendig for å forstå hva som er gode tiltak og ikke.

Depresjon er den ledende årsak til arbeidsudyktighet, og det antas i 2020 på verdensbasis å utgjøre den nest største byrde av helseproblemer. Spørsmålet blir, Røe Isaksen: Er du villig til lytte til de som faktisk har inngående kunnskap, forståelse og erfaring? Eller skal fortsatt skolehelsetjenesten være løsningen på den voksende samfunnsutfordringen som psykiske helseproblemer er?

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg