Rettigheter som utfordrer

Norges barnesentrerte samfunn og vektlegging av konvensjonen om barns rettigheter er trolig sterkt medvirkende til andre lands massive kritikk av norsk barnevern.

Publisert Publisert

DEMONSTRERTE: I april i år samlet noen hundre demonstranter seg foran Stortinget for å vise sin motstand mot barnevernet. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Marit Skivenes
    Professor, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB
  1. Leserne mener

Norge og norsk barnevernspolitikk er i hardt vær. I mange land er det demonstrasjoner og opptog foran norske ambassader der folk bærer skilter med «Stop Barnevernet», «Barnevernet stjeler barn» og «Barnevernet forstår ikke vår kultur». Den tsjekkiske presidenten Miloš Zeman hevdes å ha gått så langt som å sammenligne norsk barnevern med nazistenes Lebensborn-program – et program som gikk ut på at såkalte raserene ariske barn født utenfor ekteskap skulle oppdras av lojale nazister.

Kritikerne uttrykker sterk mistillit til barnevernet og den norske stat fordi de flytter barn fra foreldrene, og kritikerne opplever at det begås regelmessige overgrep mot barn og familier. Samtidig er det slik at Norge er rangert som nummer én på KidsRights Index (2016), der 163 land er målt på hvordan de overholder barns rettigheter i forhold til liv, helse, utdanning, beskyttelse og positive omgivelser. Hva skyldes dette paradokset?

Les også

Slik skal Glassjenta-saken gjøre barnevernet bedre

Jeg tror nøkkelen til å forstå og å forklare kritikken mot den norske stat ligger i barns nyvunne rettigheter. Barnerettighetene utfordrer kulturer og praksiser i mange samfunn.

Barnekonvensjonen (1989) gir barn menneskeretter på tilnærmet samme nivå som andre individer i samfunnet. Alle land bortsett fra USA har ratifisert barnekonvensjonen, men bare Norge og en håndfull andre land har også gjort konvensjonen til nasjonal lov. Det siste er et svært sterkt signal fordi det betyr at barnekonvensjonen er en rettskilde for norske domstoler og for forvaltingen, og i 2014 har også Grunnloven en egen bestemmelse om barn, paragraf 104:

«Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.»

Det er tydelige forpliktelser den norske stat har tatt på seg når det gjelder barns rettigheter, og deltakelsesretten er kanskje den mest radikale nyvinningen når det gjelder barns plass i moderne samfunn. Det som er spesielt viktig å merke seg når det gjelder norsk barnepolitikk, er at vi er blant de fremste når det gjelder å iverksette rettigheter for barn. Norge er nummer to når levevilkårene for barn måles i 29 høyinntektsland (Unicef 2013). Land som Romania og USA er i bunnsjiktet i denne type målinger.

Når barns rettigheter blir tatt på alvor, krever det at staten må skifte fokus fra en ensidig dialog med familien til at staten også må ha en direkte relasjon til barnet. Slike omlegginger i familiekultur og praksis har potensial for konflikter. Mitt inntrykk er likevel at barneperspektivet har fått innpass i den norske kulturen og at foreldrenes bestemmelsesrett reduseres.

Eksempelvis viser en ny undersøkelse som er under arbeid ved UiB at ni av ti nordmenn ikke aksepterer mild fysisk refselse av barn, mens i mange andre land er aksepten langt høyere. Det trengs mer forskning for å dokumentere påstanden om at Norge er et barnesentrert samfunn. Men har jeg rett, så vil en konsekvens av norsk barnepolitikk være at land som ikke prioriterer barns selvstendige menneskerettigheter utfordres, og til og med provoseres, av den norske barnesentreringen. Det kan forklare både demonstrasjoner og harde ord fra statsledere.

Center on Law and Social Transformation (UiB/CMI) lanserer den nye forskningsenheten «Child Rights» samt bok om «Child Welfare Removals» på Ressurssenteret i Jekteviksbakken 31, torsdag 1. desember kl. 18. Arrangementet er åpent for alle.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg