Når sykdommen ikke er allment akseptert

DEBATT: Jeg tror ikke ME har noe med psyken å gjøre. Jeg har jobbet en del med mental trening underveis, men frisk er jeg ikke blitt.

PASIENT: Anne Lise Skaar-Soltvedt (41) har jobbet som sykepleier i 10 år og har diagnosen ME.

FOTO: PRIVAT
  • Anne Lise Skaar-Soltvedt
    Laksevåg

ME er mye i mediene for tiden, og det strides om det er en psykisk eller fysisk sykdom. Når de lærde strides, er det ikke rart at denne sykdommen er vanskelig å forstå. Både for utenforstående, men særlig for den som rammes.

Noen er pleietrengende, noen kan gå litt i arbeid. Det er store forskjeller og mange meninger om diagnosen. «Latskap», «tull og tøys», «psykiske problemer», «samlediagnose» og så videre.

For ett år siden ble diagnosen ME først nevnt for meg. Etter å ha lest litt, innså jeg at dette sannsynligvis var rett. Det tok lang tid å akseptere, og noe lengre tid å finne løsninger. Men jeg har ressurser og liker å lære. Jeg har forholdt meg til fakta om sykdommen. Jeg har prøvd, og jeg har feilet. Likevel har jeg reist meg opp igjen og prøvd på ny. Bare noen ytterst få vet hvordan min hverdag, mitt liv og min families liv har forandret seg de siste årene. Veien har vært lang for å komme dit jeg er i dag.

Les også

ME-syke gjør opprør mot fagmiljøet

I året som er gått, har jeg forsøkt ulik behandling. Ikke alt har vært vellykket, men jeg har tatt med meg lærdom fra dem alle. Jeg har funnet ut hvordan min hverdag likevel kan være fylt med kvalitet. Jeg er for det meste hjemme. Masse lyder og mennesker rundt meg blir til overdøvende inntrykk som gjør meg mentalt sliten. Jeg brenner opp energien min om jeg forter meg eller har flere avtaler. Trene kan jeg ikke, så jeg driver med håndarbeid i stedet. Jeg har et lite, men godt nettverk rundt meg. Det gir meg lyst og vilje til å fortsette å finne løsninger.

Spør du meg hvordan det går, kan du være sikker på at jeg svarer takk bare bra. Det har jeg lært på veien. På en god dag snapper jeg, deler på Facebook og Instagram. Ikke for å spille skuespill, men når dagen er god, så vil jeg så gjerne dele. Og mitt sosiale liv er for tiden begrenset til Facebook, Snapchat og Messenger. Men det er helt ok.

Les også

Vil vi ha ME-bloggernes helsevesen?

Jeg har gjort meg noen tanker om ME, og om det er en rent fysisk eller biopsykologisk sykdom. I mange tilfeller er utløsende årsak en infeksjonssykdom hvor kroppen allerede er redusert, for eksempel kyssesyke. Min personlige oppfatning er at sykdommen er fysisk. Jo mer man presser seg til å stå i fysisk arbeid, trening og liknende, jo mer psykisk sliten blir man. Det kan forklares med kroppens forsvarsmekanismer, som signaliserer smerte for å roe ned. Smerten er reell, og når man ikke bremser ved tegn til smerte, kan man oppleve sterke symptomer. Først blir man trøtt og sliten, etterfulgt av smerte og til sist angst.

Jeg tror ikke at ME har noe med psyke å gjøre. Jeg har jobbet en del med mental trening underveis, kognitiv terapi og mindfulness. Det har vært med å bidra til at jeg mer kan ta kontroll over sykdommen, men frisk er jeg ikke blitt.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg