Flere må få ta del i Norges beste studentmiljø

Konformitetskulturen på NHH går i arv. La oss endre dette.

UNIFORM: Flokkentaliteten er ekstra sterk blant NHH-studentene, mener Eivind Langdal, Caroline Grundekjøn (øverst til h.), Amalie Halle Christensen og Emilie Birkelund.

  • Caroline Grundekjøn
  • Amalie Halle Christensen
  • Emilie Birkelund
  • Eivind Langdal

I sitt leserinnlegg «Et nikkedukkehjem» skriver Sander Eilertsen at «noe er fullstendig galt med miljøet på NHH.» Han beskriver et skolemiljø der studenter i mange tilfeller må delta på opptak og bli utsatt for sosial seleksjon for å bli med i en gruppe.

Han beskriver også en kultur blant studentene som han karakteriserer som en «darwinistisk egodyrking» og han forteller at han aldri har vært borti en liknende albuekultur. Kritikken var kanskje noe hard og spiss, men likevel ikke helt uberettiget.

Det tok ikke lange tiden før mange NHH-studenter strømmet til det anonyme nettforumet Jodel, der de hyllet miljøet på skolen vår og avfeide Eilertsens kritikk. Personlig mener vi at studentforeningen på NHH er en unik plattform for utfoldelse og personlig utvikling, og at den åpner opp for å skape livsvarige vennskap og mye hygge.

Men vi er likevel enige med Eilertsen i at deler av miljøet må endres og forbedres. Vi er heller ikke alene: Mange på Jodel og andre sosiale medier har erklært sin støtte til Eilertsen, og har påpekt at selv om noen har det bra, er det ikke gitt at alle andre har det.

Stud.nhh er en særdeles uniform gruppe mennesker med tilsynelatende likt verdisyn, like interesser og ganske så lik klesstil. Flokkmentaliteten er absolutt til stede, og vi foretrekker å gjøre som de rundt oss. Dette fenomenet er menneskelig, og på ingen måte unikt for NHH.

Likevel kan det hevdes at denne mentaliteten er ekstra sterk blant studentene i Ytre Sandviken, og det kan argumenteres for at forskjeller og ulikheter tolereres i en mindre grad enn i andre studentmiljøer.

Hvilke konsekvenser har dette? For det første skaper en slik kultur ikke bare en skepsis til forandring, men også en herskende enighet om at dette sjelden er
nødvendig (ikke den beste egenskaper å besitte for studenter som skal ut i næringslivet).

For det andre gjør det oss dårligere til å iverksette endring, i de tilfellene hvor dette faktisk er nødvendig. I stedet for å kritisk evaluere motargumenter, slår ryggmargsrefleksen inn, og vi responderer med skepsis. Sjelden faller det oss inn at tilstanden i studentforeningen er noe annet enn optimal.
Mer alvorlig er det at vi skremmes av helt uskyldig forandring.

OPPSIKT: Sander Eilertsens debattinnlegg har vakt stor oppsikt og debatt på NHH.

Les også

Et nikkedukkehjem

Når noen starter en samtale om at ikke alle føler seg inkluderte, blir de møtt med argumenter som at de må ta seg sammen, og at det er en blitt en «grinekultur» på NHH. En skulle tro at ingen tapte på at flere ble inkludert, men flere er for opptatt av å bli personlig fornærmet av kritikken til å innse dette (NHH-studenter har den unike evnen at de tolker systemkritikk som personkritikk).

Tanken om at noen berettiget kan kritisere noe en selv er glad i, virker å være helt uforståelig for enkelte. Flere tenker at kvaliteten på studenthverdagen bare kan måles binært; enten er den bra, eller så er den dårlig.

Dette har vært et problem lenge. Dykker man ned i nyhetsarkivet til NHHs studentavis, K7 Bulletin, eller snakker med alumni-studenter (spesielt kvinnelige),
finner man ut at denne kulturen ikke er nyoppstått. Implikasjonene av dette er skremmende, for det betyr at problemet kan vedvare selv etter at alle dagens
studenter er ferdige på skolen.

Konformitetskulturen lever sitt eget liv, og ser nærmest ut til å gå i arv gjennom kullene (og kanskje også generasjonene). Dette er med andre ord en systematisk svikt, som krever løsninger som går i dybden på stud.nhhs virkelighetsoppfattelse. Vi må gjøre mer enn å bare behandle symptomene. Vi må forebygge, og det gjør vi ved å igangsette en holdningsendring.

Misforstå oss ikke. NHH er en god skole, med et studentmiljø som ikke kan sammenlignes med noe annet i Norge. Men argumentet om at de fleste er mer
fornøyde her enn på andre skoler, virker mot sin hensikt: Jo bedre fellesskapet er, desto tristere er det å måtte stå på utsiden. Hensikten med vår kritikk er å gjøre studenthverdagen bedre for alle. Det er ikke et stort tap at flere blir inkludert og får ta del i det sosiale fellesskapet.

Det vi ønsker med dette innlegget, er å oppfordre den aktive stud.nhh til å sette seg inn i situasjonen til de som står på utsiden. Møt dem
med forståelse, slik at vi sammen kan skape et enda bedre studentmiljø.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg