Lær kidsa algoritmer

Norge er et av landene i verden der flest har tilgang til digitale verktøy. Det må ikke forveksles med digital kompetanse.

BEKYMRET: Jeg er redd de som sitter med hovedansvaret for digitaliseringsprosessene ikke har den nødvendige digitale kompetansen selv, skriver Pinar Heggernes. Scanpix (Illustrasjon)

Debattinnlegg

Pinar Heggernes
Professor ved Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen

KUTT UT: Det er veldig lurt å la være å delta i all verdens «konkurranser» om for eksempel hva slags menneske du er, hva ditt navn sier om deg, skriver Pinar Heggernes.

Mer programmering skal inn i skolen. Lær Kidsa Koding er et flott initiativ som har som mål å øke den digitale kompetansen hos skolebarn. Barna lærer algoritmisk tenkning og programmering, en digital kompetanse som de som voksne ikke vil klare seg foruten.

Likevel følger jeg med økende bekymring de ulike planene om å «digitalisere» og å «øke den digitale kompetansen for de ansatte» hos store norske bedrifter. Jeg er redd de som sitter med hovedansvaret for disse prosessene, ikke har den nødvendige digitale kompetansen selv.

Norge er et av landene i verden der størst andel av befolkningen har tilgang til digitale verktøy som smarttelefon, PC, nettbrett, og ulike programvarer, både på jobb og privat. Dette kan lett forveksles med at befolkningen har høy digital kompetanse. Det er dessverre ikke riktig.

Digital kompetanse omfatter mye mer forståelsen av algoritmene som ligger bak de digitale verktøyene enn å kunne bruke dem.

Les også

La oss ta farvel med Facebook

La oss ta et lite eksempel: Nylig ble det kjent at analyseselskapet Cambridge Analytica har fått tilgang til personlig data fra mange Facebook-brukere på ulovlig vis. At de fikk mer tilgang enn de hadde rett til, er nytt. Men at Cambridge Analytica har brukt de lovlige og tilgjengelige Facebook reklameinnstillingene for å påvirke velgere under Brexit og under presidentvalgkampen i USA, er velkjent.

Dette ble det skrevet om mye i fjor. Jeg hadde selv en kronikk i BT i januar 2017 som forklarte hvordan Facebook bruker brukerinnstillingene våre til å tillate tilbydere målrettet reklame, som kun dukker opp for målgruppen.

Det er veldig lett for Facebook å finne ut hvilket parti du mest sannsynlig vil stemme på, ut fra dine likerklikk og saker du deler. Dermed kan de, mot betaling, hjelpe et opponerende parti til å fylle nyhetsoppdateringen din på Facebook med negative nyheter om partiet du liker og lignende partier.

Målet er ikke nødvendigvis at du stemmer for motparten, men at du blir så lei av «ditt» parti at du rett og slett lar være å stemme. Det var akkurat det som var strategien til Trump-kampanjen og Brexit-tilhengerne. Og de vant!

Det er ikke nødvendig å la være å bruke Facebook, men det er veldig lurt å la være å delta i all verdens «konkurranser» om hva slags menneske du er, hva ditt navn sier om deg, hvordan du vil se ut om 20 år, osv.

For det første er det bare tull. De aller fleste får de samme resultatene uansett hva de svarer. For det andre, og mer alvorlig, er at du ved å delta i disse konkurransene, ofte aksepterer frivillig at Facebook deler din profil med firmaet som laget tullekonkurransen. Det andre firmaet kan så selge disse opplysningene til hvem de vil.

Les også

Eksperter: Facebook blir mer regulert

Dette er det blitt skrevet så mye om at jeg tror de fleste er klar over det. Det som er mer bekymringsfullt, er at de fleste ikke ser ut til å bry seg eller synes at det er et problem.

Dette skyldes lav digital kompetanse hos befolkningen. De klarer helt enkelt ikke å se hva alle disse personopplysningene kan brukes til. Hvis de visste litt mer om algoritmer og algoritmisk tenkning, om hvordan digitale verktøy, programvarer og apper lages, og hva er det som gjør at de virker slik de virker, ville de være mye bedre i stand til å kunne forstå rekkevidden av sine handlinger på nettet.

La oss gå tilbake til koding. Jeg er ikke så glad i begrepet. Bak ethvert digitalt verktøy ligger det et dataprogram. For å lage et dataprogram, trenger man først en algoritme. En algoritme er helt enkelt en oppskrift. For eksempel lærte vi alle sammen i grunnskolen hvordan vi skulle multiplisere flersifrede tall. Dette er et eksempel på en enkel algoritme.

Så må algoritmen gjøres om til et dataprogram, og det er her koding kommer inn. Å kode betyr at algoritmen skrives i et programmeringsspråk og blir til et verktøy. For eksempel en knapp på en kalkulator, som utfører akkurat det som den var laget for. Hele prosessen fra algoritme til koding og sluttprodukt kan vi kalle for programvareutvikling, eller programmering for kort.

Derfor er jeg mer glad i begrepet programmering eller algoritmisk tenkning. Da får vi med oss det viktigste, nemlig hvordan og hvorfor dataprogrammer fungerer.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Alle borgere vil måtte kunne programmering i nær fremtid. Det betyr ikke at alle trenger å bli eksperter i programvareutvikling og IT. Men alle bør ha en viss algoritmisk forståelse, trening i algoritmisk tenkning, og basiskunnskaper i enkel programmering. Det er dette som bør være definisjonen på digital kompetanse. Ikke om en kan bruke Excel eller Outlook.

Det er kun slik vi kan sikre oss mot den økende sårbarheten og sikkerhetstrusselen som ligger i den utstrakte digitaliseringen vi opplever og kommer til å oppleve mer og mer av. Det er dette som vil sette oss i stand til å bevare arbeidsplassene når mer og mer av de rutinebaserte oppgavene digitaliseres. Er vi klare for fremtiden?

Norge er et lite land, med forholdsvis liten befolkning og forholdsvis mye penger. Det gjør at Norge kanskje er det landet i verden som er i best posisjon når det gjelder å kunne øke det digitale kompetansenivået hos alle sine borgere. Arbeidet må starte nå.

Nå trenger vi at de som søker seg til høyere utdanning, velger disse fagene. Det betyr ikke lenger at du kommer til å bli «kun» en IT-ekspert. Det betyr at du vil kunne jobbe i alle områder av næringsliv og offentlig virksomhet, fordi de aller fleste av disse virksomhetene er i ferd med å bli mer eller mindre rene IT-bedrifter.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg