Regjeringen vil være uberørt av mistillit mot Listhaug

Regjeringen må ikke gå av selv om justisministeren får mistillit mot seg. I 1955 ble regjeringen sittende, og kun statsråden gikk av.

Publisert:

BLE SITTENDE: Statsminister Einar Gerhardsen (til venstre) ble sittende i 1955, da justisminister Jens Chr. Hauge (til høyre) fikk Stortingets flertall mot seg. Den gang handlet saken om lønn til landssvikdømte funksjonærer. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Hans Fredrik Marthinussen
Professor i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen

Det synes å være en utbredt misforståelse at mistillit mot en enkelt statsråd vil felle hele regjeringen. Dette ble uttalt da asylbarnstriden raste rundt Anders Anundsen og ble gjentatt nå i forbindelse med mistillitsforslaget mot justisminister Sylvi Listhaug. Grunnloven § 15 er imidlertid helt klar: Det kan rettes mistillit enten mot hele regjeringen, eller mot en enkelt statsråd. Juridisk er det dermed ingen tvil om at et mistillitsforslag mot Listhaug ikke forplikter regjeringen til å gå av.

Grunnlovsbestemmelsen ble vedtatt i 2007, da Stortinget valgte å lovfeste våre konstitusjonelle regler for parlamentarisme. I den grad deler av de gamle reglene var uklare, ga grunnlovsfestingen klare utgangspunkter for vår videre konstitusjonelle praksis. Påståtte eldre kutymer skulle da normalt miste mye av sin betydning, også en eventuell praksis om at hele regjeringen går ved mistillit mot én statsråd. Det er imidlertid fryktelig vanskelig å finne denne påståtte praksisen. Kun én gang etter 1945, i 1955, har kritikk fra Stortingets flertall blitt oppfattet som mistillit mot en statsråd, og da gikk kun statsråd Hauge av, ikke hele regjeringen.

Les også

Ap vil stemme for mistillit mot Sylvi Listhaug; Sp og KrF i tenkeboksen

Det finnes altså verken juss eller konstitusjonell praksis som tilsier at Solbergs regjering må gå av dersom Stortingets flertall erklærer mistillit mot Listhaug. Dersom en statsråd skulle felles for regjeringens politikk, ville det nok politisk være umulig for regjeringen å fortsette. Det er gjerne derfor man har tenkt seg at mistillit mot en statsråd vil felle hele regjeringen. Feller man imidlertid en statsråd på bakgrunn av uakseptabel adferd, er det vanskelig å se hvorfor en hel regjering skulle føle seg tvunget til å gå av. Det måtte eventuelt vært fordi statsministeren selv åpenbart burde ha ryddet opp og fjernet vedkommende på et tidligere tidspunkt. I dette tilfellet er det imidlertid en stor reell forskjell på at Solberg fjerner en av samarbeidspartnerens frontfigurer og at Stortinget gjør det for henne.

KAN VELGE: Statsministeren kan selv avgjøre om hun og resten av regjeringen vil bli sittende dersom Sylvi Listhaug (midten) må gå. Bildet er tatt samme sted som det på toppen av artikkelen, 63 år senere. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Statsministeren sitter strengt tatt med alle kortene på hånden dersom Listhaug skulle felles av Stortingets flertall. Dersom kun Listhaug går, kan Solberg bli kvitt en brysom statsråd, og Siv Jensen blir kanskje kvitt en brysom konkurrent til partiledervervet på sikt. Dersom Frp velger å trekke seg ut av regjeringen som følge av mistilliten, kan Erna erstatte Frp-statsrådene med nye fra Høyre og Venstre, eventuelt velge å ta KrF inn i regjering. Det er nemlig lite sannsynlig at et Frp som trekker seg ut av regjeringen i samme omgang skulle felle regjeringen ved et mistillitsforslag.

Og så lenge ikke regjeringen får mistillit mot seg, sitter Erna Solberg fortsatt som statsminister og kan velge sine statsråder og støttepartier. Norske regjeringer trenger nemlig ikke stemmes frem av et flertall på Stortinget, det holder at flertallet ikke kaster dem. I det store og hele er det vanskelig å se at det er noen andre enn Frp og Listhaug som har mye å tape på at Stortinget lander på at det ikke lenger har tillit til landets justisminister.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg