Systematisk bruk av musikk er en lite utnyttet ressurs i skolens pedagogiske prosjekt

Musikk kan være et verktøy i forebyggende arbeid i skolen.

MUSIKKTERAPI: Viggo Krüger er en av mange som tar til orde for å bruke musikk mer aktivt i skolen. Tor Høvik

Debattinnlegg

Viggo Krüger, Bente Isabell Borthne Hvidsten, Cecilie Sand Nilsen, Mardon Åvitsland, Thomas Høiseth
Aleris /Griegakademiet, Høgskolen på Vestlandet, Bergen kommune, Bergen Kulturskole, Aleris

Mer musikk inn i grunnskolen under ledelse av musikkterapeuter og musikkpedagoger vil ha stor betydning for mange barn og unge som strever med inkludering og deltakelse. Musikk er en kulturmarkør, og for barn og unge kan det være starten på livslang lidenskap. Derfor er musikk i skolen av stor betydning.

God læring forutsetter trivsel. Et godt skolemiljø gir muligheter til å delta aktivt og utfolde seg. Opplæringsloven slår fast skolens ansvar for læringsmiljø og forebygging av negative psykososiale forhold. Skolen skal preges av positive forhold mellom elevene, støttet av skolens ledelse og ansatte.

Skolen er god for de aller fleste elever. Likevel er det 20.000 (ti prosent) elever som ikke trives på ungdomsskolen. Det er mange personer med problemfylte livshistorier! Problemene forverres i videregående skole. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 30 prosent elever ikke fullfører videregående skole.

Les også

UiB vurderer nytt museumsbygg på Høyden for å hindre fleire tjuveri

Jo tidligere eleven faller utenfor skolen, jo større er utfordringen senere i livet. Hva vi gjør før elevene faller ut av skolen, er avgjørende for gjennomføring av skolegang. Avbrutt skolegang kan relateres til helseproblemer, marginalisering og kan skape deltagelsesbaner mot utenforskap. Muligheter til å innta voksenlivet på lik linje med andre svekkes.

Positive erfaringer i skolen har god effekt på generell utvikling og læring, særlig for barn i et barnevernsystem, fordi det understøtter sosial kompetanse og selvfølelse. Det gir bedre fremtidsmuligheter i voksen alder.

To faktorer er viktig i det å sørge for et godt psykososialt skolemiljø. Den viktigste er at eleven opplever seg som en del av jevnalderfellesskapet. Den andre er at eleven har god kontakt med minst én voksen på skolen. Problemet er at det ofte er elevene som mistrives som har vansker i relasjoner. Barn med risikofaktorer får utfordringer også i samhandling med jevnaldrende, med å ta kontakt med voksne eller med å rekke opp hånden i klassen.

Skolen trenger flere strategier for hvordan barns sinne, skyld og skam kan uttrykkes uten risiko for negative følger. Det kan ikke bare overlates til et psykologkontor. Da kan det være for sent. De kan bearbeides gjennom individuelle samtaler eller grupper med elever som har lignende erfaringer i et likemannsperspektiv. Skolen må gjøre vurderinger av risiko og arbeide for tidlig identifisering av dem som står i risiko for å mistrives i skolemiljøet, og det er behov for en revitalisering av skolens handlingsrom til og et repertoar av handlinger og strategier for å møte disse elevene.

Musikk kan brukes i forebyggende arbeid. Et eksempel er et musikkprosjekt ved fire skoler i Bergen vest. Utgangspunktet var et tverrfaglig og tverretatlig mål om å styrke elevenes psykososiale miljø i et barnevernperspektiv. Skolene valgte ut elever som kunne tenkes å ha nytte av slike tiltak. Arbeidet ble lagt innenfor skolens område, men utenfor skolens tid slik at alminnelig undervisning ikke ble forstyrret. Elevene ble introdusert for prosjektet og tok del i «ansikt-til-ansikt»-aktiviteter og var med på å utforme og planlegge alle aktiviteter.

Les også

Mens verden beundret bildene hans, var Thomas i ferd med å gå til grunne

De skrev egne sanger, etablerte rockeband og fikk gjøre seg kjent med musikkteknologi. Musikkterapistudenter fra Griegakademiet ved Universitetet i Bergen deltok under ledelse av musikkterapeuter fra Aleris som samspillsinstruktører. Skolen samarbeidet med barnevernet, helsesøster og PPT for å lage et tilrettelagt musikktilbud, ledet av en musikkterapeut. Deltakelse var frivillig, og elevenes ønsker og meninger ble lagt til grunn for utforming av prosjektet. Graden av medbestemmelse var stor. Musikken ble en ressurs for å bli kjent med medelever og voksne, og åpnet opp for samtale. Elevene kunne uttrykke tanker og følelser og reflektere sammen over egen situasjon. De bygde kompetanse på å finne seg til rette innenfor rammen av et fellesskap.

Prosjektets aktiviteter ga rom for at elevene kunne se seg selv i forhold til andre mennesker og å lære gjennom å utvikle empati og refleksivitet. Kompetansen elevene utviklet førte til nye handlingsalternativ og til utvikling av flere rollemønstre, enten i rollen som den som tar imot hjelp eller i rollen som den som gir hjelp selv rapporterte de om økt selvtillit og motivasjon for å være med i et fellesskap. Denne opplevelsen bidro til mestring av skolehverdagen.

Tiltaket endte i en musikkfestival i bydelen der nærmiljøtilhørighet og generasjonsmøteplass ble vesentlige faktorer i en helhetlig tilnærming. Erfaringene ungdommene gjorde skapte forutsetninger for deltakelse, for eksempel da elevene spilte for eldre pasienter ved et sykehjem i nærmiljøet. Elevene som deltok, fikk på denne måten anledning til ikke bare å ta vare på andre deltakere, men de fikk også vise omsorgskompetanse i andre sammenhenger.

Les også

Slik fikk Løveid sin revansj over kritikerne

Skolen har ansvar for å tilrettelegge for sosioemosjonell læring. Slik læring kan virke positivt inn på elevenes motivasjon for skole. Mange vil anerkjenne betydningen av å lære sosioemosjonelle ferdigheter som utholdenhet, omgjengelighet og selvfølelse, men ofte er det fra skolens side ikke nok bevissthet om hva som virker for å forbedre disse ferdighetene. Voksne som arbeider med barn og unge i kontekst av skole og barnevern trenger å finne strategier for å forbedre og heve ungdommers sosioemosjonelle ferdigheter. Dette skjer ikke i et vakuum, men i et aktiv samspill, der barn, unge og voksne møtes og finner løsninger på utfordringer.

Vår påstand er at systematisk bruk av musikk er en lite utnyttet ressurs i skolens pedagogiske prosjekt. Når fremtidens skole skal formes, trenger vi å utvikle strategier der vi målrettet kan anvende musikken som ressurs i det forebyggende arbeidet. Musikkterapeutisk tilnærming kan føre skolen nærmere hensiktsmessige strategier for å bistå de som ikke trives og som faller utenfor. Dette er i overensstemmelse med de grunnleggende verdiene i FNs barnekonvensjon.

Musikk som fritidssyssel er allerede tilgjengelig for mange unge, men vi trenger å anerkjenne ungdommers musikkbruk som mulighet til å påvirke den viktige formelle læringen som fører til arbeidsmuligheter, tilbud om høyere utdanning og livsmestring. Ved å ta i bruk viktige kulturelle markører i ungdomstiden, øker mulighetene for å styrke det helhetlige læringsmiljøet og vi kommer nærmere idealet om å utvikle sosio-emosjonell læring for hele mennesket. Bruk av musikk som verktøy bidrar til å finne rytmen i læringsprosessen og til å forholde seg til et balansert sett av kognitive, sosiale og emosjonelle dimensjoner. Spill opp!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg