Det skal være plass til alle

Jeg kan ikke dy meg, Sterri: Hadde det ikke vært lurt å sortere bort mennesker som viser anlegg til aggresjon?

EN KULE VARMT: Aksel Braanen Sterris uttalelser om Downs syndrom har skapt debatt. Jeg tenkte det kanskje hadde gått en kule varmt for Sterri, men jeg tok skammelig feil, skriver Johanne Magnus. Scanpix

  • Johanne Magnus
    Skribent

Det har stormet rundt kommentator Aksel Braanen Sterri etter hans ytringer som forsvarer sorteringssamfunnet. Han hevder at personer med Downs aldri vil kunne leve fullverdige liv. Slike holdninger fremmer et prestasjonssamfunn som er sykt nok allerede.

Jeg tenkte det kanskje hadde gått en kule varmt for Sterri, at mediene hadde satt meningenes hans på spissen og blitt vridd på. Kunne virkelig denne velutdannede mannen, nå UiO-stipendiat, virkelig mene at mennesker med Downs syndrom ikke lever fullverdige liv? At et samfunn uten dem er bedre? Da jeg 9. juni åpnet A-magasinets intervju med Sterri håpet jeg å bli motbevist. Jeg tok skammelig feil.

Les også

«At andre ikkje ønskjer seg eit barn som vårt er for meg litt sårt.»

Sterri hevder at hvis et foster har økt sannsynlighet for Alzheimer, depresjon eller schizofreni, vil foreldrene ha en god grunn til å velge det bort (sic). Han mener det er til det beste for både barnet, foreldrene og velferdssamfunnet - «Vi bruker masse ressurser på å kurere mentale lidelser allerede. Hvorfor er det plutselig så mye verre om vi kan redusere sjansen for å få slike lidelser før fødsel?», sier Sterri til A-magasinet.

Meningen med livet er vel ikke bare maksimal funksjonalitet på samfunnets premisser? I hvert fall ikke de brutale premissene vi har i dagens konkurransesamfunn. Jeg synes premissene for livets mening skal få lov til å være litt åpent. Og la det være opptil den enkelte å møte sine egne utfordringer, som alltid vil være nye. Vi kan ikke gå rundt og sortere vekk mennesker, som om premissene om livets mål og mening er fullstendig avklart.

Aksel Braanen Sterri: Følelser kan andre drive med

Hva med heller å forske på hva vi kan gjøre for å inkludere mennesker med ulike diagnoser og nedsatt funksjonsevne? Vise nysgjerrighet for hva disse menneskene tilfører samfunnet av kunnskap og nyanser?

Mange vil ha behov for hjelp hele livet, enten det gjelder kronisk sykdom eller livskriser. Livet er krevende, og det er samfunnets oppgave å sørge for at tilbud finnes. At det er plass til alle. Har vi forresten undersøkelser som beviser at mennesker med Downs syndrom har så dårlig liv?

Og til slutt Sterri, fordi jeg ikke kan dy meg: Hadde det ikke vært lurt å sortere bort mennesker som viser anlegg til aggresjon? Og hva med dem som viser anlegg for å lure andre? Betenkningen med den siste gruppen er selvfølgelig at da blir det bare deg og meg og noen andre som slipper gjennom.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg