Listhaug er syteklassens Messias

Hun spiller på egoismen og sytingen til de som er redde for det fremmede.

Publisert Publisert

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

Debattinnlegg

  • Vara Bystyremedlem For Ap
  • Tøger Ø. Fimreite
    Vara bystyremedlem for Ap
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Sylvi Listhaug fremstår som en handlekraftig leder og en som gjennomfører Frps politikk i regjering. Hun gneldrer kjekt, og spissformulerer utsagn til ære for den desillusjonerte Frp-velger.

I kjent Frp-stil spiller Listhaug på egoismen og sytingen til de som er redde for det fremmede. Eller redde for at flyktningene som kommer skal utarme velferdsstaten. Eller er skeptiske til det som en gang ble kalt den politiske eliten, selv om Listhaug og Frp-pampene selv er blitt medlem av denne eliten.

Sylvi Listhaug:

Les også

- Det er klart jeg er bekymret for mine egne barns fremtid

Hun treffer med kirurgisk First House-presisjon nerven i folkedypet. Og i samme slengen akselererer hun Frp oppover på meningsmålingene. Hun er trolig Frps frelser. For hun mestrer underdog-spillet selv om hun er i posisjon. Et kunststykke ingen andre i Frp har klart så langt.

Men det er spill for galleriet . Hun vil til syvende og sist sette ut i livet det Stortinget bestemmer. Og det vil trolig bli få endringer, siden stortingsflertallet er for en innstramming, til tross for «sterke reaksjoner» fra KrF og Venstre.

Hvorfor tillates hun dette spillerommet uimotsagt?

Trond Giske forsøker å korrigere Listhaugs utspill i VG 29. desember. Men på tross av at han er en erfaren politiker og tidligere statsråd, blir motangrepet tamt. Det treffer ikke de Listhaug snakker til. I stedet for å avkle Listhaugs retorikk, hjelper Giske henne med å få grep om den norske syteklassen.

Studenter ved profesjonsstudiet i psykologi:

Les også

Om Listhaug skal skape skattebetalarar må ho satse på førebyggjande tiltak for psykisk helse.

Og der har vi det . Det spiller ingen rolle hva som er de faktiske forholdene i saken. Det er følelsen som er den eneste gangbare valutaen: Følelsen av å ikke bli hørt eller sett av dem som styrer. Følelsen av at innvandrere kommer fritt over grensen og til duk og dekket bord. Følelsen av en velferdsstat som gir fordeler til de fremmede. Følelsen av utrygghet.

Å påpeke at følelsen er feil vil bare få dem til å føle enda sterkere. Og slik blir vranglæren befestet som en sannhet. Dette handler om tro. Ikke om kalde fakta.

Men frelser Sylvi behøver ikke forkynne sannheten. Det eneste hun trenger å forkynne er følelsenes evangelium. Og så lenge hun gjør det, vil hun befeste sin posisjon som syteklassens Messias.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg