Gudstjeneste er en viktig erfaring for elevene

Hvis skolen skal lage et opplegg som presenteres i konkurranse med gudstjenesten, vil skolen da selv gå inn i rollen som livssynsaktør?

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

Liv Skotheim
Debattansvarlig i BT

I Bergens Tidende tirsdag 27.oktober, har Christian Lomsdalen et leserinnlegg under tittelen «Nye toner om gudstjenester».

Han ønsker å avvikle dagens ordning der alle elevene deltar på en skolegudstjeneste, med mindre det er søkt om fritak. I stedet vil han at alle aktivt skal melde seg på enten til gudstjenesten eller til et alternativ opplegg.

5. november skriver skolebyråd Pål Hafstad Thorsen (Ap)at byrådet vil videreføre dagens praksis med skolegudstjenester og markering av høytider, men sørge for at regelen om likeverdige opplegg følges opp i praksis.

Skolens virke er hjemlet i opplæringsloven. Når rektorene bestemmer at skolen skal delta på en skolegudstjeneste, knyttet til en kristen høytid, vil det være fordi de mener at det er en god måte å ivareta opplæringsloven paragraf 1: «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon». Denne formuleringen er igjen forankret i paragraf 2 i grunnloven, og vi finner den igjen i det nye byrådets politiske plattform, som Lomsdalen henviser til.

Les også:

Les også

Han har vært spion, prest og voldsforsker

Skolen har sitt opplegg og elevene følger det. Dette er den normale ordningen. Å innføre påmelding til noe skolen arrangerer, virker i utgangspunktet søkt. Hvis noen elever eller foresatte opplever en skolegudstjeneste som problematisk, så kan det søkes om fritak. Det må ikke oppgis noen grunn for hvorfor en søker fritak, og fritak skal alltid gis.

81 prosent av befolkningen var i 2014 medlemmer av et kristent trossamfunn. 2,6 prosent av befolkningen var medlemmer av et muslimsk trossamfunn og 1,7 prosent av befolkningen medlemmer i Human-Etisk Forbund. 14 prosent av befolkningen var ikke medlemmer av noe trossamfunn.

Les også:

Les også

Et teologisk jordskjelv

Både jul og påske er viktige høytider i den kristne tro og tradisjon, og står sentralt i vår kulturarv. Vi som kirke ønsker å møte skolene med velvilje og smidighet når det gjelder skolegudstjenester knyttet til høytider. Det er vanlig å legge opp til en gudstjeneste der man hører de kristne grunnfortellingene og synger kjente sanger. Slik søker man å skape en gudstjeneste som ivaretar nettopp «de grunnleggende verdiene i kristen tradisjon».

Det er viktig at elevene gis mulighet til å erfare slike religiøse praksiser som ligger til grunn for vårt samfunn, men det må selvsagt skje på en slik måte at ingen opplever seg krenket.

Hvis det nå skal lanseres forskjellige tilbud som elevene skal melde seg på, hvordan skal da de forskjellige tilbud presenteres for elevene? Vi er redd for at vi da vil kunne få en situasjon preget av konflikt og konkurranse. På bakgrunn av den plass kirken har i norsk tradisjon og kultur ser vi det ikke som naturlig å måtte «selge inn» en gudstjeneste som et tilbud der man aktivt må melde seg på.

Les også:

Les også

Alle må tåle å bli utsatt for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.

Hvis skolen skal lage et opplegg som presenteres i konkurranse med gudstjenesten, og ikke bare som et alternativ for dem som søker om fritak, vil skolen da selv gå inn i rollen som livssynsaktør? Er det uproblematisk?

Det er i Bjørgvin bispedømme gjennomgående et godt samarbeid mellom kirke og skole. Det bygger på tillit, respekt for hverandres funksjoner og hverandres arenaer. Slik vi kjenner skolene og skoleledelsene, er vi trygge på at de finner løsninger som på en god måte ivaretar dem som ønsker fritak fra skolegudstjenester. Det skulle da også bare mangle.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg