La oss fortelle deg om «mirakelkuren»

«Forskere har funnet en revolusjonerende kur som forlenger livet!»

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

«Kuren gir deg bedre hukommelse og gjør deg mer kreativ. Den gjør deg mer attraktiv, gjør at du holder deg slank, og den gjør det lettere å motstå usunn mat og overspising.

Kuren beskytter mot kreft og demens, bekjemper forkjølelse og influensa, og senker risikoen for slag og hjerteinfarkt, for ikke å nevne diabetes. Den gjør deg til og med gladere, mindre deprimert og mindre engstelig. Er du interessert?»

Dette kan virke for godt til å være sant, og selvsagt finnes det ikke en pille som virker på alt dette. Hadde en slik medisin eksistert, hadde folk gått mann av huse for å skaffe seg en liten dose, og aksjeprisene til legemiddelfirmaet hadde gått til himmels.

Denne fiktive annonsen er beskrevet i søvnforskeren Matthew Walkers bok «Why we sleep» («Hvorfor vi sover») fra 2017, for å illustrere alle de positive effektene av nok søvn. Alle påstandene er veldokumentert, basert på titusenvis av forskningsartikler som viser at søvn er vesentlig for hukommelse, læring, humør, produktivitet, overskudd og skaperevne, og at for lite søvn over tid øker risikoen for at du utvikler psykiske og fysiske lidelser.

Og som Walker skriver, det fantastiske med mirakelkuren «søvn» er at den er helt gratis og tilgjengelig for alle. Hvert år, siste fredag før vårjevndøgn, feires verdens søvndag. Så gratulerer med søvndagen!

Men er det grunn til å feire? I et samfunn der suksess gjerne måles i hvor mye vi får utrettet, er søvn likevel en salderingspost for mange. Noen ganger kan det til og med skapes et inntrykk av at søvn er unødvendig.

Ledende samfunnstopper og tidligere presidenter skryter av lite søvn, ungdommer (og andre) snakker om å døgne (droppe helt å sove en natt), viktige avgjørelser i arbeidslivet – som om det blir streik eller ikke – tas langt på natt etter megling som har foregått over flere døgn.

Noen fester til morgenen gryr og går på jobb etter kun få timer søvn. Internett og TV er tilgjengelig døgnet rundt, butikker og treningsstudioer er åpne 24/7.

På ungdoms- og videregående skole i Norge er skolestart som regel tidlig om morgenen, på et tidspunkt som ikke passer for ungdom, som ofte har en forskjøvet døgnrytme og først sovner langt ut på natten.

Resultatet blir at søvnen daglig avkortes med en time eller mer. Det er mye! Innleveringsfrister til skoleoppgaver er ofte lagt til kl. 23.59, og mange unge har fritidsaktiviteter sent på kvelden, som gjør det enda vanskeligere å få nok søvn.

Dette burde det være mulig å gjøre noe med! Skiftarbeid er nødvendig for å ivareta helse og sikkerhet i samfunnet vårt. Men det er kanskje ikke nødvendig å ha tilgang på treningssenter, frisør eller matvarehandel til alle døgnets tider?

Les også

Nytt dagligvarekonsept: – Litt svinn må man regne med

På tross av overveldende dokumentasjon på hvor viktig søvn er, så ser vi likevel få tegn til at samfunnsorganiseringen endrer seg, eller til at folk flest prioriterer søvn høyere. For eksempel har forslag om senere skolestart for ungdom vært tatt opp med ujevne mellomrom, men ingenting har skjedd.

Burde man ikke forvente at tydelige budskap fra fagmiljøer tas på alvor? Kanskje vi som formidlingsinstans ikke har klart å formidle kunnskapen om søvn til alle, eller på god nok måte, og det er derfor folk flest ikke prioriterer søvn høyt nok? Og det til tross for at søvnrelaterte nyheter er på forsiden av norske medier ukentlig.

Og vi som er fagfolk, blir stadig spurt til råds, det være seg om det er lurt å starte skoledagen en time senere mandag morgen, eller om det er lurt å megle til langt ut i morgentimene i viktige tariffoppgjør.

Til det siste, så viser forskning at man etter rundt 24 timers våkenhet uten søvn har en prestasjonsevne som tilsvarer det samme som rundt én i promille. Norges promillegrense for å kjøre bil er til sammenlikning satt til 0,2. Dette kan i ytterste konsekvens føre til uforsvarlige og uhensiktsmessige beslutningsprosesser.

Vi omtaler ofte søvn som en av tre grunnpilarer for god helse, sammen med ernæring og fysisk aktivitet. På samme måte som kunnskap om ernæring gjør at de fleste av oss velger grovbrød og grønnsaker istedenfor loff og søtsaker i hverdagen, kan kanskje kunnskap om søvn og døgnrytme gjøre at flere prioriterer gode søvnvaner?

Vi vet likevel at livsstilsendringer er vanskelig, og at den beste måten å lære folk god helseatferd er ved å starte i ung alder. Derfor har flere den siste tiden tatt til orde for at kunnskap om søvn burde inngå i skolenes læreplaner.

Per i dag inneholder læreplanen et generelt element om folkehelse og livsmestring. Dette er mer enn tidligere, og man er kanskje på riktig vei. Tenk tilbake. Mange husker nok å ha lært om kosthold, mosjon, sex og samliv, alkohol og narkotika, men husker du at du fikk undervisning om søvn?

Sannsynligvis ikke, fordi mye av kunnskapen om søvnens betydning er av nyere dato. Men nå vet vi mer. Vi mener at nåværende læreplan ikke tar høyde for den helt avgjørende betydningen søvn har for helse. Noen er nok uenig i at nok et viktig element i folks liv legges på lærerne og skolen, og skal noe nytt inn, hva skal i så fall ut?

For det er vel ingen som mener at kunnskap om søvn og døgnrytme skal erstatte fag som norsk eller matte? Vårt forslag er at søvn kan flettes inn i mange eksisterende fag. Kunnskap om søvnregulering og døgnrytmer kan inngå i naturfagstimen, om søvnhelse og gode søvnvaner i timene for mat og helse, om søvnens betydning for psykisk helse i psykologi-timene, og det går fint å bruke søvndagbok som utgangspunkt for utregninger i matematikken.

Det er gjennom god kunnskap om søvn og døgnrytmer at folk kan ta gode søvnvalg, og politikere kan gjøre gode valg om samfunnsorganiseringen. Vi oppfordrer alle til å markere søvndagen og fremme egen helse med en lang og god natts søvn.

Sov godt!