Når biltrafikken øker, må vi stoppe og tenke

Jeg er tilhenger av kollektivtransport, men er Bybanen riktig motor for vår byutvikling?

Foreløpige trafikktall tyder på at passasjerene som tar Bybanen fra Fyllingsdalen, kommer fra andre kollektivtilbud, mener innsenderen.
  • Robert Næss
    Siviløkonom, Bergen
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

På tross av store investeringer i bane og sykkelveier økte biltrafikken i fjor. Vegvesenet har detaljerte tall på passeringer på ulike steder i Bergen, når jeg summerer de tyve mest trafikkerte målepunktene, finner jeg en økning på tre prosent fra 2021 til 2022. Det er også en økning sammenliknet med 2019, altså før pandemien.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men målt i antall passeringer blir det vel tretten tusen kjøretøy.

Jeg har også regnet på trafikken etter at Bybanen fra Oasen ble åpnet i slutten av november. I første omgang finner jeg at trafikken i det som kan være berørte veier, har økt med fem prosent siden 21. november.

Nå kan værforhold eller andre tilfeldigheter påvirke tallene, så da er det nok mest riktig å sammenlikne med veier som ikke skulle ha blitt berørt av den nye Bybanen.

Når jeg ser på disse veiene, finner jeg den samme økningen. Jeg gjør tilsvarende beregninger for den siste perioden sammenliknet med perioden før banen åpent, og de gir også tilnærmet lik utvikling for de to veigruppene, denne gang i fallende retning. Det indikerer at passasjerene på den nye Bybanen i stor grad kommer fra andre kollektivtilbud.

Trafikkdata fra Flyplassveien viste samme tendens. Trafikken i 2017 økte i forhold til året før – selv om Bybanen åpnet på våren dette året.

Vegvesenet har også målinger av antall syklister i Bergen. De viser at knapt én av seks syklister har gitt opp, sammenliknet med et par år siden. Det er flest syklister over Gamle Nygårdsbro, og der var det nok et år med færre syklister enn i 2015, da man startet målingene.

Robert Næss bor på Bønes, jobber i sentrum og har vært myk trafikant siden april i fjor.

Klimakrisen og helseutfordringer har fått flere byer til å prioritere de myke trafikantene. I Amsterdam har de endret flere av veiene til å være for gående og syklende. Det er mulig for biler å kjøre der, men da må de kjøre i gangfart.

I Paris og Barcelona har de jobbet videre med «superblokker» som er trafikkfrie områder innen byen. Målet er ikke å bli kvitt all transport, men at det skal bli triveligere å gå eller sykle. Det vil jo være bra for både klima og folkehelsen.

Passeringspunkt20202022Endring
Åsaneveien286245-14.3%
Gamle Nygårdsbro 1,346 1152-14.4%
Sandviken R2262234-10.7%
Sandviken R1306233-23.9%
Puddefjord til sentrum10293-8.8%
Puddefjord fra sentrum195189-3.1%
Fjøsanger188112-40.4%
Kristianborg886882-0.5%
Kråkenes534483-9.6%
Vossabanen726500-31.1%
Bjørgeveien241194-19.5%
Loddefjord107105-1.9%
Skjoldskiftet530441-16.8%
Håvardstun183165-9.8%
Åsamyrane7420-73.0%
Samlet59665048-15.4%

Gjennomsnittlig døgntrafikk for sykkel

I Bergen virker det som om vi fortsatt henger igjen i 50-tallet, da målsettingen var at flest mulig skulle transporteres effektivt til og fra byen. Det virker som vi glemmer at for å gjøre byen trivelig, så må vi fokusere på dem som ønsker å være i byen, og ikke dem som skal raskest mulig inn og ut av byen.

Nå er det ikke bare syklistene som har en grunn til å klage. Torget er en del av indrefileten i Bergen. De som bruker byen som en gjennomgangsåre, har fem felt å velge blant, og de kan sitte i sine varme biler mens de lar de myke trafikantene velge mellom et trangt fortau eller et overfylt torg på den andre siden av veien.

Det er jo også trafikantene som får alle pengene. Mens nye tunneler, veier eller baner koster titalls milliarder, så er det bare smuler som tilfaller de gående. Steintrappene opp til Ulriken kostet beskjedne 15,5 millioner kroner og gir glede for cirka 1500 gående hver dag.

Kunne vi ikke tatt et steg tilbake og sett etter hva som kunne gjøre Bergen til en drømmeby for dem som ønsker å tilbringe tid der? Det kommer jo til å bo stadig flere i bykjernen, prosjektet med boliger på Dokken er eksempel på det.

På samme tid er det sannsynlig at mer bruk av hjemmekontor etter hvert vil føre til færre som pendler til byen. Da er det vel ikke lurt å bruke milliarder på en infrastruktur som gjør det mindre trivelig å oppholde seg i byen? Flere undersøkelser viser også at handelsstanden blomstrer i byer som har tilrettelagt for de gående.

Bergen har et godt utgangspunkt for å bli verdens beste by å bo i, men for å oppnå det må vi utvikle byen for dem som bor der, og ikke for dem som bruker byen som en gjennomfartsåre.

Vi bør ta et steg tilbake og prioritere dem som ønsker å tilbringe tid i byen, og deretter løse problemet med hvordan man skal frakte flere folk til og fra byen.
BT RETTER: I en tidligere versjon av innlegget var den prosentvise endringen for sykkeltrafikk feil. Det kan ikke lastes innsenderen. Denne rettelsen ble gjort 14.01.23 klokken 09.58.

Publisert: