Ta ansvar, Bergen kommune!

Kommunen burde stått klar med en passende støtteordning til kollektivreiser for ukrainske flyktninger.

Mandag 18. juli skrev BT om Olena Diacheno og Alina Shotska, som ikke lenger får gratis buss til et aktivitetssenter for ukrainske flyktninger.
  • Geir Kjell Andersland
    Gruppeleder for Venstre i Vestland fylkesting
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Med vantro leste jeg reportasjen om ukrainske Olena Diacheno og Alina Shotska som må gå tre timer daglig frem og tilbake mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen for å komme til et aktivitetssenter for ukrainske flyktninger.

Les også

Olena og Alina må gå fra sentrum til Fyllingsdalen hver dag: – Vi har ikke råd til å kjøpe bussbillett

De jobber begge som frivillige på senteret som er opprettet i samarbeid mellom Bergen kommune og Den ukrainske foreningen i Bergen og Hordaland. Senteret arrangerer aktiviteter for voksne og barn. Det kalles gjerne for «Det ukrainske hjemmet».

Det er underlig at det ikke har vært avtalt et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen for å forebygge den uheldige situasjonen, mener Geir Kjell Andersland.

Vanligvis har det vært mer enn 100 personer som har oppsøkt senteret daglig. Flyktningene fra Ukraina har inntil for kort tid siden i Vestland hatt anledning til å reise gratis med buss, båt, bybane og ferger. Dermed har det vært mulig å komme til senteret fra alle bydeler i Bergen.

Det var Vestland fylkeskommune som innførte denne ordningen som et håndslag til mennesker som hadde flyktet hals over hode fra den russiske krigsmaskinen og de systematiske overgrep som følger med dens fremrykninger.

Ukrainernes manglende tilgang til buss ble omtalt i BT mandag.

Men ordningen var aldri ment å være permanent. Det ville i praksis ha ført til en diskriminering overfor flyktninger fra andre land. Ordningen ble opphevet 11. juli med triste konsekvenser. Den siste uken har det bare vært rundt 15 personer daglig i senteret, og mange barn har blitt forhindret fra å komme grunnet for lange avstander for små føtter.

Dette betyr også at mange har mistet sine tilbud som norskopplæring og psykologbistand, i tillegg til den egenverdien den sosiale kontakten og nettverksbyggingen et slikt senter representerer. Konsekvensene blir også det motsatte av den bevisste politikk for inkludering som både Bergen kommune og Vestland fylkeskommune ønsker.

På «Det ukrainske hjemmet» arrangeres det aktiviteter for voksne og barn.

I et slikt perspektiv er det underlig at det ikke har vært avtalt et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen for å forebygge den uheldige situasjonen som nå råder. I det øyeblikk fylkeskommunens midlertidige kriseordning opphørte, burde kommunen stått klar med en passende støtteordning til kollektivreiser for denne målgruppen.

Den støtten ukrainske flyktninger som venter på fast bosetting i dag får (447 kroner i måneden), tillater ikke reiseutgifter. Derfor er det all grunn til at Bergen kommunes ansvarlige myndigheter snarest finner en løsning.

Det er både politisk og juridisk rett at det nå er Bergen kommune som må trå til og ta sin del av ansvaret. Dette handler både om barns særskilte rettigheter, allmenne menneskerettigheter og en troverdig kommunal inkluderingspolitikk.

Publisert