Bybanen bør utrede førerløse vogner

Kampen om norske arbeidsplasser vinnes ikke ved å kjempe mot roboter og ny teknologi.

Debattinnlegg

I BT 18. desember argumenterer Kari Wærness for at det er en dårlig idé å utrede muligheten for førerløse vogner for Bybanen. Hun viser til økonomi, etiske utfordringer, redusert sikkerhet og tap av arbeidsplasser. Dette er viktige samfunnsspørsmål, som det er fint at Wærness setter på agendaen. Det åpner for muligheten til å belyse disse utfordringene fra flere sider.

Et viktig virkemiddel i denne grønne transformasjonen er å bygge opp et sterkt, grønt kollektivsystem som kan bidra til å fase ut større andeler av privatbilismen. Langt flere må bruke kollektivtrafikk i fremtiden enn det som er tilfelle i dag.

Dette vil komme med en kostnad. Det er derfor viktig å bruke mulighetene i ny teknologi, slik at regningen for dette ikke blir større enn det samfunnet vårt kan bære. Dette gjør en effektiv økonomi for Bybanen til en viktig faktor for vårt fremtidige samfunnsoppdrag.

Wærness peker på et viktig etisk dilemma knyttet til autonom teknologi og ulykker. Hvem er ansvarlig dersom en førerløs vogn kjører på et menneske? Er det produsenten av vognen, eller er det eieren av vognen? Pr. i dag finnes det ikke noe svar på dette spørsmålet, noe som innebærer at nye forretningsmodeller må utredes sammen med ny teknologi.

Kan løsningen ligge i en forretningsmodell som tilbyr mobilitet som en tjeneste? Dette vil innebære at produsenten eier og er ansvarlig for vognene fra vugge til grav. De vil da ha all interesse av å tilby sikre løsninger, ettersom de vil stå ansvarlig ved en eventuell ulykke. Arbeidet med å utrede hvordan ny teknologi må endre fremtidens forretningsmodeller, vil ta lang tid. Derfor er det viktig å komme i gang med dette arbeidet så snart som mulig.

En sikker bybane er en forutsetning for driften. Det skjer en rivende teknologisk utvikling i alle verdens bransjer. Nye sensorer utvikles, det industrielle «internet of things», algoritmer og maskinlæring er noe vi alle må forholde oss til i fremtiden.

Vi mennesker har naturgitte begrensninger med hensyn til å prosessere store mengder data i hjernene våre. Kunstig intelligens og maskinlæring kan gjøre oss i stand til å tolke data i ulike formater og se mønstre og utfordringer som tidligere har vært skjult for oss mennesker. Dette kan være med på å øke sikkerheten for Bybanen i fremtiden.

Vi er ikke der nå, men det er fornuftig å starte arbeidet i kontrollerte former slik at det kan bli mulig å komme dit.

Kampen om norske arbeidsplasser vinnes ikke gjennom en kamp mot roboter og ny teknologi, men ved å utnytte mulighetene dette bringer med seg. Autonome bybanevogner kan skape nye arbeidsplasser. De autonome systemene skal programmeres, installeres, læres opp, vedlikeholdes og videreutvikles. Vi lever i et globalt samfunn, og vi kan velge å være tidlig ute.

Det kan gi oss muligheten til å påvirke utviklingen og skape arbeidsplasser her i Norge. Alternativt kan vi vente til noen andre setter standarden for oss internasjonalt, og deretter implementere andres løsninger her hjemme. Styret i Bybanen AS har vedtatt at vi skal undersøke mulighetene som ligger i det første alternativet. Ikke noe mer enn det.