Bedre hverdag med riktig hjelp

Barn med autisme trenger like god oppfølging i skolene som i barnehagene. Derfor bør tilbudet i Bergen styrkes.

Debattinnlegg

Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som omfatter vansker med gjensidig sosialt samspill, og kjennetegnes ved repeterende atferd og vansker med kommunikasjon. Symptomene varierer fra person til person. Mens noen har alvorlig psykisk utviklingshemning og svært lite språk, har andre gode intellektuelle evner og normalt språk. De mest framtredende trekkene blant de som har normale intellektuelle evner er vansker med å forstå andre mennesker, og med deltakelse i gjensidig sosialt samspill.

Individuelle tiltak må starte så tidlig som mulig. Bergen kommune har et solid tilbud til barn med autisme i førskolealder. Utfordringen er at pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) ikke kan gi det samme tilbudet inn i skolene.

«Avdeling autisme» er en enhet under PPT, som gir et tilbud til barn med autisme i førskolealder. De følger opp barna og deres familier, og veileder personalet i barnehagene. Avdelingen bruker en forskningsbasert metode med svært gode resultater, som heter TIOBA, Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse.

Avdelingen ble opprettet våren 2006, etter et bystyrevedtak om at det skulle etableres et lokalt tilbud i Bergen med spesialkompetanse på autisme. Tanken var at teamet skulle gi veiledning til ansatte i barnehage og skole. Likevel følger teamet, som i dag består av fire stillinger, bare barna ut 1. klasse. Dette er bekymringsfullt og ikke i tråd med det opprinnelige vedtaket fra 2006.

Det er vår oppfatning at oppfølgingen av barn med autisme blir mer tilfeldig etter første klasse. PPT gjør vedtak på et visst antall timer og etter våre opplysninger, er det opp til skolene hvordan disse timene disponeres for det enkelte barn. Det kan bety at flere ikke får riktig oppfølging, noe som videre kan føre til sekundære problemer som atferdsutfordringer, psykiske vansker, utagering, ensomhet og depresjon. De ferdighetene som barnet har oppnådd i barnehagen, kan stagnere eller i verste fall bortfalle helt, når Avdeling autisme trekker seg ut.

Tidlig innsats og individuell tilrettelegging er ressurskrevende, men behovet støttes av et samlet fagmiljø. Kostnadene ved å la være er mye større både for enkeltindividet og for samfunnet. Dersom barn med autisme ikke får riktig oppfølging i skolen, kan det senere i livet bli nødvendig med tiltak fra psykiatrien, samt tunge, ressurskrevende kommunale botiltak. I ytterste konsekvens kan det være snakk om behov for 2-1 bemanning døgnet rundt.

I en artikkel på Forskning.no den 10.02.11, skriver Jørn Isaksen og Gunnar G. Fredriksen, følgende: «De økonomiske kostnadene for samfunnet blir også store når barn med autisme ikke får rett hjelp og oppfølging tidlig i livet. Kostnadene forbundet med en ubehandlet ASF (AutismeSpekterForstyrrelser) er anslagsvis mellom 50-100 millioner per person i mange tilfeller, sett i et livslangt perspektiv. Med økende forekomst kan de samfunnsmessige kostnadene vokse til uante beløp, dersom ikke behandlingsmetodene effektiviseres, forbedres og gjøres tilgjengelig nær barna med ASF.»

I samme artikkel peker de på at bruk av en del alminnelige spesialpedagogiske tilnærminger vil være feil behandling til barn med autisme. Dette innebærer at blant annet PPT og spesialpedagoger må tilegne seg konkrete ferdigheter og kunnskap om intensiv atferdsbehandling. Det var nettopp dette som ble gjort da Avdeling autisme ble etablert i Bergen kommune.

Behovet for tidlig innsats og en helthetlig plan ble også påpekt fra Stortingets talerstol 7. februar i år. Freddy de Ruiter i Arbeiderpartiet tok opp flere forhold vedrørende oppfølgingen av barn med autisme og deres familier. Han fortalte om manglende koordinering av tilbudet og store variasjoner i kompetansenivået mellom kommunene. Den 6. april la han frem et forslag, på vegne av Ap og SV, om en helhetlig plan for oppfølging av mennesker med autisme.

Vi ønsker at selvstendighet og mulighet for deltakelse i samfunnet, skal sees på som en selvfølge og en menneskerett, også for barn med autisme. Med riktig hjelp kan mange barn med autisme bli helt eller delvis selvstendige og delta i yrkeslivet, noe BT har satt lys på blant annet gjennom reportasjen om Espen, «Autisten som kom ut av skallet». Espen, som var dømt til et liv på institusjon, er i dag i full jobb og bor i egen leilighet, som et resultat av tidlig og intensiv trening med TIOBA. Dette er den samme metodikken som Avdeling autisme bruker.

Bergen kommune har alle forutsetninger for å kunne etablere en enda bedre og mer helhetlig kompetanse for barn med autisme, også i skolealder. Kommunen er i geografisk nærhet til spesialisthelsetjenesten og har allerede et tilbud for barn i førskolealder i Avdeling Autisme. Vi mener at denne enheten bør styrkes for å kunne tilby skolene samme type veiledning som gis i barnehagene.

Derfor ba vi, på vegne av Autismeforeningen avdeling Hordaland fylkeslag, om et møte med Ap sin bystyregruppe den 17. mars i år, for å informere om foreningen sitt arbeid for barn med autisme. Tirsdag 4. og onsdag 5. april fulgte vi opp med innlegg i komiteene for henholdsvis barnehage, skole og idrett og for helse og sosial.

I planen «Bergens barn – byens fremtid» som ble av vedtatt av bystyret i desember 2016, står det å lese at «forebygging er lønnsomt både for den enkelte og samfunnet. I kommende tiårs-periode er det planens formål å styre kommunens samlede innsats i en mer forebyggende retning, for på lengre sikt redusere barn og unges behov for mer omfattende og dermed mer kostnadskrevende tiltak».

Det er gledelig å se at Bergen kommune satser på forebygging, og vi håper at barn med autisme i fremtiden vil få et like godt tilbud i skolene i Bergen som i barnehagene. Vi ber med dette kommunen om å utvide Avdeling autisme sitt tilbud til barn med autisme og deres familier, til å gjelde også barn i skolealder.