Bygningar får det ikke til å spire

Grøntareal og matjord i byen må ikke veksles mot en billig byggetomt.

TRE ÅR: Ventelisten for å få en parsell på Fløen er langt over tre år, skriver innsenderne.

Lisa Turøy Christiansen
  • Ole Sigurd Bødal
    På vegne av styret i Fløenbakken boliglag AS og styret i Fløenmarken boliglag AS

«Parsellhagen skal blomstre igjen» lover byrådene Julie Andersland og Anna Elisa Tryti i en kronikk i BT 16. november 2017. I grønn strategi for Bergen 2016 lover Andersland at «Byutvikling og fortetting må gå hånd i hånd med arealer til parsellhager, skolehager, urbant landbruk og grønne områder».

Til tross for disse løftene fra administrasjonen og politikerne, legges det i reguleringsplanen for bybane til Fyllingsdalen til rette for at noe helt annet enn planter skal spire i parsellhagen.

Planforslaget viser nemlig at det skal reises en 192 kvadratmeter, fem meter høy likeretter (trafobygning) i den sørlige delen av parsellhagen. I tillegg kommer et romslig parkeringsareal for lastebil. Hagen skal ikke tilbakeføres og blomstre i sin fulle prakt likevel, og lovnader i nylig vedtatt grønn strategi må vike.

Les også

Utredning ødelegger parsellhagen

Uansett størrelse; matjorden under en anleggsbygning kommer aldri til å kunne gi spirer til noe igjen. En fem meter høy bygning i parsellhagen vil i tillegg skyggelegge et stort areal utover bygningens fotavtrykk. Matjord i skygge er ikke nyttig matjord. Parsellarealet blir da tapt for evig og alltid, til fordel for en anleggskoloss som overhodet ikke underordner seg landskapet og bygningsmiljøet i Fløen.

Bybanen har riktignok behov for likerettere langs traseen, men kommunen har fleksibilitet i hvor de kan plasseres og hvordan de kan gli inn i landskapet. Det virker derfor pussig at kommunen velger å forringe et viktig grøntareal, stikk i strid med vedtatt grønn strategi, når det finnes alternativer som ikke kommer i konflikt med grønne interesser.

Kommunen har i planbeskrivelsen ikke drøftet alternativer for plassering av likeretteren. De har heller ikke drøftet erstatningsareal for det tapte friområdet som jevnlig brukes av barn og eldre, skoler, naboer og planteglade. Om kommunen virkelig mener at en anleggsbygning er viktigere enn grønne interesser i sentrale bystrøk, må de i det minste fremvise en utredning som viser at de har avveid de ulike samfunnsinteressene som er til stede.

Les også

Fløen kan reddes

I en stadig voksende by kommer presset på kommunens grønne areal til å øke i tritt med befolkningen. Gjenstående grønne lunger blir bare mer verdifulle for byens beboere i fremtiden. Høstens motstand fra beboere i og utenfor Fløen ga tydelig signal til kommunens politikere og byråkrater. Oppropet mot å grave opp parsellhagen i november i fjor, fikk over 1000 signaturer på under en uke, og ventelisten for å få en parsell er langt over tre år.

En vesentlig svakhet i reguleringsplanen er derfor at kommunen ikke har tatt høyde for parsellhagens verdi for samfunnet. Grøntareal og matjord i byen må ikke veksles mot en billig byggetomt. Det er sunt bondevett.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg