En guide for de friske
Her er noen tips fra oss syke om hvordan du får det bedre med deg selv.
- Julie Nordtømme

Nylig havnet influencer Kristin Gjelsvik på legevakten i Drammen, på grunn av en hodepine som var alvorlig nok til at legene fryktet hjerneblødning.
På Instagram skriver hun at hun fikk «en kraftig påminnelse om at det kanskje er litt mye nå, at jeg må bli flinkere til å lytte til kroppen, og at helsen alltid må komme først!»
Jeg vil påstå at jeg har svart belte i utmattelse, med kronisk utmattelsessyndrom og to tidligere utbrent-diagnoser under beltet. Å lytte til kroppen er en superviktig egenskap, og jeg blir fryktelig glad av å lese Gjelsviks forpliktelse til dette.
Dessverre er det neste steget på bedringens vei enda vanskeligere, nemlig å tilrettelegge livsstilen sin etter hva kroppen orker. Derfor er jeg frekk nok til å tilby noen teknikker som har hjulpet meg å budsjettere egen energi bedre.
Å bli sykemeldt var et enormt nederlag
De fleste kronisk syke jeg kjenner, har et reflektert forhold til energiøkonomi, altså hvor mye energi man har til rådighet og hvor den skal prioriteres.
De «friske» jeg kjenner, sliter derimot mye med dette, fordi de føler de ikke strekker til på flere områder i livene sine – og at de ikke har noen unnskyldning for å ikke få til alt.
Spørsmålene vi må stille oss er: Hvor mye energi har vi til rådighet, hvilke faste energiutgifter har vi, og hvor kan vi spare for å få råd til å gjøre mer av det vi liker å gjøre? Jeg har derfor en del energisparetips til de friske.
Jobb er en fast energiutgift, likevel kan mye spares her: Føler du at du må svare på mail utenfor arbeidstid, selv om det ikke er tidssensitive ting det handler om? Si ifra at dette krever for mye av deg, og skaff deg en separat jobbtelefon du kan legge fra deg på jobb.
Matlaging og kosthold er uunngåelige og energikrevende hverdagsaspekter, men også her kan det spares energi. Lag ei liste over mat som er lett å lage og som du liker å spise, slik at du bruker minst mulig energi når du har lite å ta av. Det er viktigere at du spiser og har energi til å kose deg med maten, enn at den oppfyller abstrakte sunnhetskrav hele tiden.
Trening pleide å være en valgfri energiutgift, men er nå nesten obligatorisk. Selv om det kan være vanskelig å ta en pause fra trening i faser med lite energi, er det faktisk helt lov! Du skylder ingen sixpack, men du skylder deg selv og kroppen din respekt.
Sosialisering er også et område hvor energikutt kan gjøres, siden det er vanskelig å kose seg når det å møte venner eller familie krever energi du ikke har til rådighet. Prioriter tilstelninger som gir deg mye glede med lite energikostnad, og utsett eller avlys de som ikke gjør det (i god tid, så ingen blir lei seg!).
Mobiltelefonen er en av de største energityvene vi har, siden sosiale medier bor inni den. Det er vitenskapelig bevist at mye scrolling, spesielt på Facebook, Tiktok og Instagram, er ekstremt avhengighetsdannende og har bieffekter som inkluderer angst, depresjon, og manglende kapasitet for oppmerksomhet.
Roar Ulvestad kuttet ut sosiale medier for godt: Slik forandret det livet hans
Skru mobilen på lydløs så ofte du kan, og legg mobilen helt bort når du skal se på TV eller sosialisere med folk, så du kan fokusere skikkelig. Jeg mener det er totalt urealistisk å legge mobilen bort helt, men du skylder ingen å være tilgjengelig og helt oppdatert hele tiden.
Resultatet av energisparing er at du får det bedre med deg selv og andre – og at du har energi til overs for ting du genuint liker å gjøre.
Vi reduserte strømforbruket vårt da strømkrisen traff i fjor, så jeg har troen på at vi kan få til det samme med energien vår. Ikke la kronisk friskhet hindre deg i å forbedre energibudsjettet ditt! Du fortjener å gjøre ting du liker og å føle deg bra nok. Og så kan vi møtes og dele flere tips når du har spart opp nok energi.
- Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.