Kommuneplanen er en trosbekjennelse for fortetting

Byrådets plan for Bergen handler bare om et fåtall av byens boliger, og planarbeidet må startes på nytt.

Publisert: Publisert:

FORTETTING: Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) har ved flere anledninger uttalt at bilen er grunnen til av byen har forfalt. Fra en historiker som vet bedre er dette en omtrentlig behandling av byens nære historie, skriver innsenderen. Foto: Tor Høvik

Debattinnlegg

Gjert A. Gundersen
Tidligere kommunaldirektør for byutvikling

Arbeidet med ny kommuneplan har pågått siden 2012/2013. Prosessen med utredninger og vedtak har for de fleste bergensere sannsynligvis vært teoretisk og relativt fjern.

Gjennom kommuneplanens arealdel som nå har vært ute til høring, konkretiseres og synliggjøres konsekvensene av prosessen.

Det er all mulig grunn for byens innbyggere til å bli alvorlig bekymret. Gjennomlesing av plandokumentet er ikke oppmuntrende for byens fremtid.

Les også

Fortetting gir ikke «det gode liv» av seg selv

Planen fremstår som en trosbekjennelse for fortettingen.

I planutkastet og i påfølgende debatter kjøres det knallhardt på at Bergen er blitt en spredt bebygget og ødelagt by på grunn av bilen. Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) har ved flere anledninger uttalt at bilen er grunnen til av byen har forfalt.

Fra en historiker som vet bedre er dette en omtrentlig behandling av byens nære historie.

Fra begynnelsen av 1950-tallet var Bergen en av landets tettest befolkede byer. Vi hadde stor boligmangel, elendig boligstandard, og vi hadde ikke arealer for utvikling av byens næringsliv. Fra dette utgangspunkt var det, med byrådens parti i spissen, en av de høyest prioriterte politiske oppgaver å skaffe nytt utbyggingsareal for en levelig by med akseptable forhold for beboere og bedrifter.

Denne politiske prioriteringen var vellykket. Først i de søndre bydeler, så i Fyllingsdalen, og etter kommunesammenslutningen i 1972 i Åsane, Laksevåg, Arna og Fana.

GODT: Det bysamfunnet som er bygget gjennom de siste 50 år, på tross av en del problemer, er faktisk ganske velfungerende, kvalitativt godt og med varierte tilbud til de fleste av oss, skriver innsender. Foto: Rune Meyer Berentsen

Byens topografi har imidlertid gjort det nødvendig å krysse fjell og vann for å nå de nye byutviklingsområdene. Det betyr ikke at byen er spredt bebygget.

I diskusjonen om spredt eller tettbygd by, er Statistisk sentralbyrås (SSB) rapporter nyttig lesing. Byråets boligrapport fra 2017 har følgende generelle kommentar om boligtettheten i Norge:

«Utviklingen de siste 10 år viser at flere og flere bor stadig tettere. Fire av fem boliger på landsbasis er i tettbygde strøk. Storbyene står for store deler av boligfortettingen. I de ti mest folkerike kommunene er mer enn 90 prosent av boligene i tettbygde strøk. Og av de 5 største storbykommunene er andelen tettbygde boliger 98 prosent (...)"

SSBs boligstatistikk for Bergen eksemplifiserer situasjonen. Ved årsskiftet 2016/17 hadde Bergen 136.600 boliger, der 45 prosent er i blokk og 18 prosent i tett, men lav bebyggelse.

Er Bergen da en ødelagt, spredtbygd by som må repareres? Det bysamfunnet som er bygget gjennom de siste 50 år, på tross av en del problemer, er faktisk ganske velfungerende, kvalitativt godt og med varierte tilbud til de fleste av oss.

UTFORDRING: Hovedutfordringene for kommunen ligger i tjenestetilbud, utbygging av infrastruktur, bygging av gang- og sykkelveier og kollektivtrafikktilbud, skriver innsender. Foto: Odd E.NERBØ

Formuleringene i utkastet til kommuneplanens arealdel kan leses som om forslagsstillerne tror at gjennomføringen vil føre til en grunnleggende endring av Bergen fremover. Optimismen her er betydelig overvurdert.

Bergens 136.600 boliger vil eksistere i 2030 og vil ligge der de ligger i dag. Planforslaget forutsetter bygging av mellom 1200 og 1500 nye boliger per år frem til 2030. I sum betyr dette omtrent 14.000 til 17.000 nye boliger i perioden. En økning i samlet boligmasse på ca. 10 prosent.

Les også

Bergen trenger mindre arealplanlegging og mer urban design

Den totale virkningen av disse nye boligene på byens struktur vil være nokså marginal og neppe den fundamentale «byreparasjon» som loves i planforslaget.

Selv om de overordnede konsekvensene av planforslaget på byens struktur vil være begrenset, vil konsekvensene i fortettingsområdene være betydelige.

Forslaget er ikke konsekvensvurdert, slik plan- og bygningsloven krever.

Hvis planforslaget vedtas og gjennomføres må kommunen, også i fremtiden, forholde seg til den bystrukturen vi har opparbeidet gjennom de siste 50 årene. Det er her hovedutfordringene for kommunen ligger: tjenestetilbud, utbygging av infrastruktur, bygging av gang- og sykkelveier og kollektivtrafikktilbud.

Planutkastet unngår elegant å svare på disse utfordringene.

Les også

Byutvikling på ville skinner

Les også

Det kan være godt å bo tett

Min anbefaling til bystyret er at planutkastet sendes tilbake til byrådet. Bystyret bør bestille et nytt planforslag som drøfter de faktiske utfordringer Bergen står overfor i, og utover, planperioden til 2030.

Et slikt forslag må konsekvensvurderes og inneholde forslag til praktiske, gjennomførbare tiltak som svarer på disse utfordringene.

I tillegg bør de politiske partier stille spørsmålet om byens videre utvikling høyt på sine prioriteringslister for kommunevalget i 2019.

Vi velgere fortjener ikke mindre tillit fra de representanter vi har valgt til å ivareta våre felles interesser.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg