Byrådet har ingen plan for Nonneseter

DEBATT: Er det forsvarlig å bruke over 100 millioner kroner av skattebetalernes penger på å fjerne dette bygget?

STRIDENS KJERNE: Byråd Anna Elisa Tryti (Ap) ivrer for å fjerne den gamle Sølvvarefabrikken ved Bystasjonen for å lage ruinpark. Planene hennes strider mot rådene til fagfolk, skriver eierne av bygningen. De vil i stedet bruke bygningen til kafédrift og kontorer.

Eirik Brekke (arkiv)
  • Pål Didriksen og Christoffer Sandal
    Eiere av Sølvvarefabrikken

Debatten om Nonneseter og Sølvvarefabrikkens fremtid avgjøres i bystyret 30. januar. Byrådets innstilling og saksforberedelse var for dårlig, og bystyrekomiteen forbedret den noe. Når byrådet ikke har noen plan for hva som skal skje med området og hvor 100 millioner kroner skal finnes, bør bystyret ta skrittet fullt ut og vedta fagetatens utviklingsplan.

Det gamle Nonneseter kloster og kirke ble fra 1500-tallet gradvis revet og erstattet av «Lungegården» av den danske adelsmannen Vincens Lunge. Han og senere eiere fjernet nesten hele klosteranlegget, og steinen ble brukt andre steder i Bergen. I intervju med byråd Tryti i Bergensmagasinet 19. desember går det frem at «da Lungegårdens nye hovedbygning ble oppført i 1724, forsvant restene av kirkemurene». Restene av de nyere Lungegårdens bygninger brant i 1891. Hele grunnen ble da utgravd, og seinere ble Sølvvarefabrikken oppført med bl.a. dyp kjeller, som ligger ca. to meter lavere enn grunnen på utsiden. Fundamenteringsmaterialet var i middelalderen vanligvis i tre, og det var lite å finne.

Les også

Bakgrunn: Trytis skjulte møte avgjorde betent plansak

Etter 50 års stillstand i området har vi laget en plan for utvikling av Sølvvarefabrikken, som også ivaretar klosterruinene. Alle undersøkelser er foretatt som grunnlag for planen, og vi skal selv finansiere utviklingen. Alle offentlige myndigheter med Riksantikvaren i spissen støtter planen.

Kommunens fagetat fremmet utviklingsplanen i desember 2016. Etterpå forsvant planen inn i et «svart hull» på byråd Trytis kontor. Først to år senere slapp byråd Tryti bomben: Hun ville nekte utvikling, men helt uten at kommunen skulle kjøpe eiendommen. Konsekvensen ville være at forslummingen, ødeleggelsen av kulturminnene og bruk som tilholdssted for byens løse fugler ville fortsette.

Bystyrets komité for byutvikling rettet opp det verste i sin behandling i desember. Deres innstilling er fremdeles at utviklingsplanen ikke skal vedtas, men at byråden «anmodes om snarlig å gå i dialog med eierne av Kaigaten 1 med tanke på å overta eiendommen med det formål å ivareta og utvikle klosteranlegget. Bystyret påpeker viktigheten av at det blir satt fortgang i arbeidet med å sikre Tårnfoten og kapellet mot ytterligere forfall».

Formålet da skal være at kommunen etter et kjøp setter i gang riving og utgraving av tomten. Byråd Tryti har sågar i «Bergensmagasinet» 19. desember uttalt at «Mitt ønske er at vi kan få vår egen middelalderpark i dette området». Finnes det så noen plan for dette, eller er det bare en personlig drøm?

Professor i middelalderarkeologi ved UiB, Sæbjørg Walaker Nordeide, skrev i BT 11. januar at Bergen «savner en overordnet plan for hvordan Nonneseter og andre ruiner skal forvaltes i et langsiktig perspektiv». Hun påviste at de mange middelalderrestene som allerede er utgravd i Bergen, ikke gjøres tilgjengelig i dag. Walaker Nordeide kommenterte at «Bergen [dvs. byråd Tryti, vår merknad] ønsker seg en ruinpark, som Oslo», og skrev videre: «Men det er en grunn til at Oslo har en ruinpark: Byen ble flyttet i 1624 og fikk navnet Christiania. Gamle Oslo ble liggende i ruiner. Bergen ligger derimot på samme sted som i middelalderen. Dette gir andre muligheter, men også en del utfordringer.»

Les også

Les professorens innlegg om Nonneseter: «Det er en utfordring å ta vare på de middelalderruinene vi allerede har»

Vi er ikke gjort kjent med at byråden har noen plan overhodet. Det er hevet over tvil at realisering av drømmen vil koste mer enn 100 millioner kroner. Hvilke budsjettmessige konsekvenser må dette få? Er det forsvarlig å bruke slike astronomiske summer av skattebetalernes penger på noe som mangler en plan, der det er sannsynlig at ingen rester finnes, og som nødvendigvis må gå utover kommunens mange andre oppgaver?

I alle fall er det lett å se for seg at det blir enda trangere for de eksisterende utgravde kulturminnene, som professor Nordeide omtalte. Det er en grunn til at kloke mennesker i kommunen gjennom flere tiår ikke har gått til et slikt skritt som nå foreslås.

Når situasjonen synes så klar, lurer man sterkt på hvorfor dette spesielle synspunktet i det hele kom opp fra byråd Tryti. Hun fremmet det også uten å fortelle at Riksantikvaren og alle andre offentlige fagmyndigheter har gjort vedtak med motsatt konklusjon. I stedet støttet byråd Tryti seg på utvalgte faglige enkeltpersoner fra en interessegruppe hvor hun selv sitter i styret.

Tryti skrev som fersk historiker i 1987 en artikkel om «Kvinnenes stilling i klostervesenet». Her beskrev hun nøye de historiske kildene om Nonneseter kloster, og har seinere holdt en rekke foredrag om temaet. Dette er prisverdig akademisk arbeid. Men holder det som grunnlag for viktige politiske beslutninger om byutviklingen i Bergen, når alle faginstanser og akademikere med tyngde mener det motsatte?

Under det forrige Høyre-dominerte byrådet ble det i offentligheten uttalt kritikk mot byutviklingen for at den førte til «Tilfeldighetenes by». Dette skulle det sittende byrådet rydde opp i. Dessverre synes byutviklingen under byråd Tryti å ha blitt mer tilfeldig enn noen gang. Alle saker tar unødig lang tid, og når en ofte overraskende konklusjon kommer «ut av det blå», er den dessverre for ofte preget av private innfall og personlige kontakter. Er det riktig at dette skal veie tyngre enn de offentlige fagetaters syn?

Les også

UiB-arkeolog: – Sei ja til å gi denne delen av Bergen tilbake sin historiske identitet

Bystyret bør følge komité for byutvikling i at byrådets innstilling endres, men bystyret bør gå lenger enn komiteen. Bystyret står til en viss grad fritt til å vedta eller ikke vedta et planforslag. Men når det fra komiteen fremdeles innstilles på ikke å vedta planen, riktignok med et viktig tillegg i form av en forsiktig føring om dialog om kjøp av eiendommen, er saken ikke endelig løst.

Hva skal konsekvensen være dersom byråden ikke forhandler frem et kjøp i løpet av kort tid? Skal kvartalet stå til forfall slik det har gjort i mange år? Dersom bystyret vedtar komiteens innstilling, må det i tillegg settes en fast, kort tidsfrist for gjennomført kjøp, og knesettes at konsekvensen av å ikke gjøre det innen fristen, blir at utviklingsplanen skal behandles på nytt og vedtas.

Eiernes ønske er selvsagt fremdeles at vi får lov til å utvikle vår egen eiendom, klosterruinene og et sentralt byrom, til glede for hele byens befolkning. Kvartalet er også mange tilreisendes første møte med Bergen. Vi ber derfor bystyret om å vedta fagetatens innstilling.

Bystyrets medlemmer må være klar over at valget som skal foretas 30. januar, innebærer store forpliktelser for kommunen, budsjettmessig og for byens utseende. Innstillingen fra bystyrekomiteen løser bare saken halvveis.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg