Vindturbinene kan være et historisk feilgrep

Uberørt natur i ferd med å bli en større mangelvare enn energi.

SMÅ I FORHOLD: Midtfjellet vindkraftverk på Fitjar der vindturbinene har en høyde på ca. 130 meter – det halve av det som planlegges i Stølsheimen, skriver innsender.

  • Tore Johan Smidt
    Styreleder Bergen og Hordaland Turlag
Publisert:

Myndighetene ønsker økt utbygging av vindkraft i Norge – og det raskt. Til sammen 43 områder analyseres av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De fleste ligger langs kysten, fire av dem er i Hordaland.

I 150 år har DNT og Bergen og Hordaland Turlag arbeidet for å få flest mulig ut på tur gjennom et enkelt og naturvennlig friluftsliv. Vår kjærlighet til naturen utfordres stadig, og nå trues friluftsområdene våre flere steder av vindkraftverk.

Allerede innen 1. april 2019 skal NVE levere sin rapport med en vurdering av de mest egnede områdene for utbygging av vindkraft til Olje- og energidepartementet. Det er ikke mulig å få grundige nok høringsuttalelser og kartlagt konsekvensene av alle mulige vindkraftverk i Norge på så kort tid.

Selskapet Norsk Vind Energi AS, med to privatpersoner i Rogaland som hovedeiere, er i gang med planleggingen av vindkraft i Stølsheimen. Kraftverket får omtrent 300 vindturbiner. Våre hytter Skavlabu og Vardadalsbu blir direkte berørt, og 30 km av våre T-merkede stier vil ligge innimellom vindturbinene.

Vindkraftverk er industrielle anlegg, og med en høyde på over 250 meter er de en risiko for luftfarten. Vindmøllene påvirker dyre- og fuglelivet og fører til en fragmentering av naturområder. De medfører visuelle endringer av landskapet og er synlige over store avstander. Støyen kan være helseskadelig. Omfattende veianlegg må bygges og fjellknauser sprenges flate. Det blir økt behov for kraftledninger.

ANALYSEOMRÅDE: 43 områder skal analyseres av NVE for å finne de som er mest egnede for vindkraft. Fire av dem er i Hordaland (merket med grønt). Foto: NVE.no

Master i høyfjellet har også en tendens til å bli kraftig nediset i løpet av vinteren. Iskast fra vindturbiner er drepende. Denne risikoen gjelder i enda større grad vindturbiner med roterende vinger.

Må områder som er bygd ut med vindkraftverk i høyfjellet sperres av for å sikres mot iskast? I så fall er det grunn til å stille spørsmål ved om ikke dette strider mot en av våre viktigste lover – nemlig allemannsretten.

Konsekvensene for friluftslivet og generasjoners bruk av disse fjellområdene er katastrofale. Utbygger hevder at det vil bli en skånsom utbygging. Vindkraftverk som dette er et overgrep på naturen. Det finnes ikke skånsomme overgrep!

Men dette er ikke nok. NVEs kart over analysearealer i Hordaland viser at også Vossefjellene, områder i Hardanger, Bergsdalen, Kvamskogen, deler av Folgefonnshalvøyen og betydelige deler av Sunnhordland er mulige områder for bygging av vindkraftverk. Her er utbyggingskostnadene vurdert til å være lave og topografien godt egnet for vindkraftverk.

Med andre ord: Store deler av Hordaland vurderes nå for bygging av vindkraftverk.

OVERGREP: Vindkraftverk som dette er et overgrep på naturen. Det finnes ikke skånsomme overgrep, skriver Tore Johan Smidt, styreleder i Bergen og Hordaland Turlag. Foto: Privat

Vindkraft bidrar lite til klimadugnaden. Det norske bidraget med «grønn kraft» utgjør en meget liten andel av det europeiske behovet. Men enda viktigere: Det er ingen avtaler eller annen dokumentasjon som bekrefter at bruken av kull vil bli redusert som følge av økt bruk av norsk fornybar energi. Kraftmarkedet styres av markedsmekanismer.

Grunneiere lokkes med penger for å få rettigheter til utbygging av vindkraftverkene vest i Stølsheimen. Det er forståelig at man kan bli fristet når Norsk Vind Energi AS kommer på frierføtter og lokker med store pengebeløp. Desto mer gledelig er det når vi ser eksempler, som i Dyrkolbotn, på at grunneiere ikke vil selge rettighetene.

Midtfjellet vindkraftverk er et skrekkens eksempel. Vindmøllene i Fitjar er så dominerende i landskapet at de kan ses helt fra bergensområdet. Prosjektet fikk statlige byggetilskudd på 346 millioner kroner.

Selv om driften også får statsstøtte gjennom såkalte elsertifikater, har kraftverket i flere år vært ulønnsomt. Anlegget gir kun en håndfull antall arbeidsplasser, og inntektene til Fitjar kommune er lavere enn renten av statsstøtten. Tunge norske investorer har trukket seg ut, og største eier i Midtfjellet vindkraftverk er nå det tyske investeringsfondet Aquila Capital.

Les også

Ordfører: – Vi er blitt overkjørt

Les også

BT-kommentator Hans K. Mjelva: Statens overkøyring av lokaldemokratiet

På store vannkraftverk er det hjemfallsrett, som gjør at eierskapet går vederlagsfritt til staten etter endt konsesjonsperiode. Denne ordningen gjelder ikke for vindkraft. Vi mister dermed råderetten til egne naturressurser.

Utenlandske investorer kjøper stadig større eierandeler i norske vindkraftverk. Norske aktører sikrer konsesjonene, og deretter åpnes det for utenlandsk eierskap. Utlendingene har et mer langsiktig perspektiv enn de norske og er dermed en viktig drivkraft i utbyggingen av norsk vindkraft.

Men det finnes alternativer. Nylig ble det gamle vannkraftverket i Lysebotn i Rogaland erstattet med et nytt som gir 15 prosent mer energi ut av de samme vannkraftressursene. Gamle overføringslinjer kan oppgraderes slik at overføringstapet reduseres. I dag er det samlede linjetapet mye større enn hele energimengden som produseres i vindkraftverkene.

Teknologien for solcelleanlegg blir nå raskt bedre og rimeligere. Dersom vindkraftverk er ønsket, bør de flyttes til havs hvor skadevirkningene er vesentlige mindre enn på land.

Naturen er kjernen i det norske reiselivsproduktet. Dersom naturverdiene ødelegges, mister vi også grunnlaget for fremtidens reiseliv. Turistene kommer til Norge for å oppleve vår enestående vakre natur – ikke for å se flere vindturbiner. Norge har noe som savnes mange andre steder, nemlig uberørt natur.

I en større sammenheng er uberørt natur i ferd med å bli en større mangelvare enn energi.

Vi er i en skjebnetime for norsk natur, og vi kan stå overfor et historisk feilgrep. Vi må ikke ta en irreversibel beslutning som ødelegger verdifull natur uten dokumenterbar effekt på klimaet.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg